Thelma & Clyde: White Line
Som Massive Attack, men likevel ikke. Som Bertine Zetlitz, men langt fra likevel. Thelma & Clyde gav denne måneden ut sin debut-cd, i en meget interessant stil og framtoning.
Popduoen, bestående av Hanne Kolstø og Trygve Tambs-Lyche kjører en triphopinspirert stil i elektropop-sjangeren, og de gjør en fenomenalt fascinerende jobb.
Albumet White Line er mikset fram av Erik Honoré og Jan Bang og de gir albumet en god flyt og intensitet.
Lydbildet er enormt stemningsfullt. Låtene er tunge og sprettende på samme tid, og varierer mellom et bredt spekter av emosjoner og stemninger. Thelma & Clyde balanserer melodiene og effektene godt og ingenting, verken den enkelte sang eller det totale albumet, føles for intenst eller forvirrende.
Albumet er meget behagelig og anvendelig, både som bakgrunnsmusikk i godt selskap, og som redskap for en musikalsk hverdagsflukt. Vokalen til Hanne Kolstø er ikke alene et attraksjonsmoment, men i kombinasjon med Trygve Tambs-Lyches synth og trommer, blir dette et suverent unikt resultat.
Det som bærer White Line er helheten, spekteret av stemminger og reisen gjennom elektrisk kunst, noe som viser seg å være en meget behagelig reise.
Albumets beste låter er "Sleep Slow" og "Chess", men albumet er best i sin helhet og de fleste låtene frister til gjenhør opp til flere ganger.
Del på Facebook | Del på Bluesky