Hypertext: Astronaut Kraut!

Haugesundsbandet Hypertext er ute i disse dager med sitt oppfølgeralbum Astronaut Kraut. Med Susanne Sundfør i stallen og stor musikalsk ballast ligger forholdene til rette for Hypertext skal lykkes. Klarer de å blåse meg av banen på andre forsøk, etter en tid med noe de selv beskriver som indre vekst?


Hypertext gav oss i 2007 albumet Corrente Elektro, et album med alternativ rock med innspill fra 80-talls brit-punk. Corrente Elektro gikk stille forbi, uten å gjøre noe særlig nummer av seg selv.

Vi har siden 2009 hørt rykter om den nye utgivelsen, og singelen ”Ivy League” har vært tilgjengelig en stund på markedet. Nå slippes Astronaut Kraut!, og Hypertext viser virkelig at de har utviklet seg på disse tre årene. Denne utviklingen har kommet som en naturlig følge av tidens inspirasjon, og som de sier selv; fra en indre vekst og fri assosiasjon.

Hypertext har i Astronaut Kraut! forlatt den litt 80-tallspunk-stilen og de viser en modernisert stil som heller mer mot digitalrock og kanskje med litt inspirasjon fra Datarock.

Dette kler de seks gruppemedlemmene godt. Medlemmene utfyller hverandre bra, og Susanne Sundførs tilstedeværelse, som eneste kvinnelige vokal gir godt utslag på en helhetlig opplevelse. ”Ivy League” er en låt med skikkelig groove i. Bringsvor og Sundfør synger godt sammen her, og det mangler ikke på gode stemninger videre i albumet.

”Walk me down when I’m running” er en melodi som driver med litt psykedelisk flyt i bakgrunnen. Hypertext håndterer denne effekten bra, og stilen minner kanskje litt noe Röyksopp kunne bydd oss på.

Sangene er klare og skarpe, og har et fint driv og de føyer seg godt inn en udefinerbar indiekategori. Albumet i sin helhet er variert nok til at jeg aldri kjeder meg underveis, og det frister til gjenhør av både enkelte sanger og plata i sin helhet, men det mangler noe som gjør at den vil skille seg mer ut i mengden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.


Oppslukende Just Mustard

(10.04.26) Euforisk støyende, med oppslukende glød og en eterisk vakker vokal fascinerer. Dessverre var det altfor få som fikk med seg Dundalk-kvintetten Just Mustard på John Dee.