Hypertext: Astronaut Kraut!

Haugesundsbandet Hypertext er ute i disse dager med sitt oppfølgeralbum Astronaut Kraut. Med Susanne Sundfør i stallen og stor musikalsk ballast ligger forholdene til rette for Hypertext skal lykkes. Klarer de å blåse meg av banen på andre forsøk, etter en tid med noe de selv beskriver som indre vekst?


Hypertext gav oss i 2007 albumet Corrente Elektro, et album med alternativ rock med innspill fra 80-talls brit-punk. Corrente Elektro gikk stille forbi, uten å gjøre noe særlig nummer av seg selv.

Vi har siden 2009 hørt rykter om den nye utgivelsen, og singelen ”Ivy League” har vært tilgjengelig en stund på markedet. Nå slippes Astronaut Kraut!, og Hypertext viser virkelig at de har utviklet seg på disse tre årene. Denne utviklingen har kommet som en naturlig følge av tidens inspirasjon, og som de sier selv; fra en indre vekst og fri assosiasjon.

Hypertext har i Astronaut Kraut! forlatt den litt 80-tallspunk-stilen og de viser en modernisert stil som heller mer mot digitalrock og kanskje med litt inspirasjon fra Datarock.

Dette kler de seks gruppemedlemmene godt. Medlemmene utfyller hverandre bra, og Susanne Sundførs tilstedeværelse, som eneste kvinnelige vokal gir godt utslag på en helhetlig opplevelse. ”Ivy League” er en låt med skikkelig groove i. Bringsvor og Sundfør synger godt sammen her, og det mangler ikke på gode stemninger videre i albumet.

”Walk me down when I’m running” er en melodi som driver med litt psykedelisk flyt i bakgrunnen. Hypertext håndterer denne effekten bra, og stilen minner kanskje litt noe Röyksopp kunne bydd oss på.

Sangene er klare og skarpe, og har et fint driv og de føyer seg godt inn en udefinerbar indiekategori. Albumet i sin helhet er variert nok til at jeg aldri kjeder meg underveis, og det frister til gjenhør av både enkelte sanger og plata i sin helhet, men det mangler noe som gjør at den vil skille seg mer ut i mengden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.