Hypertext: Astronaut Kraut!

Haugesundsbandet Hypertext er ute i disse dager med sitt oppfølgeralbum Astronaut Kraut. Med Susanne Sundfør i stallen og stor musikalsk ballast ligger forholdene til rette for Hypertext skal lykkes. Klarer de å blåse meg av banen på andre forsøk, etter en tid med noe de selv beskriver som indre vekst?


Hypertext gav oss i 2007 albumet Corrente Elektro, et album med alternativ rock med innspill fra 80-talls brit-punk. Corrente Elektro gikk stille forbi, uten å gjøre noe særlig nummer av seg selv.

Vi har siden 2009 hørt rykter om den nye utgivelsen, og singelen ”Ivy League” har vært tilgjengelig en stund på markedet. Nå slippes Astronaut Kraut!, og Hypertext viser virkelig at de har utviklet seg på disse tre årene. Denne utviklingen har kommet som en naturlig følge av tidens inspirasjon, og som de sier selv; fra en indre vekst og fri assosiasjon.

Hypertext har i Astronaut Kraut! forlatt den litt 80-tallspunk-stilen og de viser en modernisert stil som heller mer mot digitalrock og kanskje med litt inspirasjon fra Datarock.

Dette kler de seks gruppemedlemmene godt. Medlemmene utfyller hverandre bra, og Susanne Sundførs tilstedeværelse, som eneste kvinnelige vokal gir godt utslag på en helhetlig opplevelse. ”Ivy League” er en låt med skikkelig groove i. Bringsvor og Sundfør synger godt sammen her, og det mangler ikke på gode stemninger videre i albumet.

”Walk me down when I’m running” er en melodi som driver med litt psykedelisk flyt i bakgrunnen. Hypertext håndterer denne effekten bra, og stilen minner kanskje litt noe Röyksopp kunne bydd oss på.

Sangene er klare og skarpe, og har et fint driv og de føyer seg godt inn en udefinerbar indiekategori. Albumet i sin helhet er variert nok til at jeg aldri kjeder meg underveis, og det frister til gjenhør av både enkelte sanger og plata i sin helhet, men det mangler noe som gjør at den vil skille seg mer ut i mengden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tasmin Archers musikalske gryte

(19.09.25) De 11 låtene glir behagelig av gårde, med et uttrykk som både føles tidløst og smått eksperimentelt. Låtene glir forbi som skyer man nikker til, men ikke helt husker fasongen på.


Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!


Salmer for gitar og orgel - en mektig opplevelse

(15.09.25) «Vi skal spille hele skiva tvers gjennom, så dere behøver ikke tenke på når dere skal klappe. Det kommer etterpå, kanskje sammen med et par hits. God reise!» Sånn ønska Knut Reiersrud velkommen – og for en ferd vi ble tatt med på!


Senser - noe så sjukt rått!

(13.09.25) De har lagt musikalske uenigheter bak seg. Nå er de en energibunt som har det gøy på scenen!


Et kompromissløst Suede

(12.09.25) Suede er ute med sitt tiende album. De klinker til med et absolutt perfekt album, mørkt og dramatisk. «Antidepressants» viser at de fortsatt er et spennende band. Et band som fornyer seg og går videre, selv mer enn 30 år etter debutalbumet.


Behagelige droner fra Drew Mcdowall

(12.09.25) Skotten Drew Mcdowall fikk Oslos frikere ut av kottene sine for en behagelig, sår og trist aften med dronende ambience. Det tidligere Coil-medlemmet bygde møysommelig atmosfære med hjelp av små variasjoner i en times tid på Goldie i Oslo