Malplassert maratonaften
(Kristiansand/PULS): Protestfestivalen i Kristiansand ble avsluttet med singer/songwriter-aften i Odderøyahallen. På programmet: Æ, Simon Lynge, Chip Taylor og Stefan Sundström. Det ble en varierende aften, men det store spørsmålet er selvsagt hvorfor et slikt arrangement, som selvsagt hadde kledd en intim innpakning, blir lagt til en stor og stygg idrettshall ute i periferien.
/ /
Helt siden det ble klart at arrangementet skulle legges til Odderøyahallen, har jeg sett for meg at dette kunne bli ganske pinlig. For det første er artistene på lineupen langt ifra store og populære nok til å trekke et antall mennesker som kunne rettferdiggjøre bruken av en særdeles utrivelig idrettshall. Chip Taylor er en rimelig kjent kar i statene, men her til lands er han ikke et mye omtalt navn. Sundström har en god gjeng med kjernefans, men å tro at han skal trekke flere enn et par hundre mennesker i en by som Kristiansand, er intet annet enn naivt. Når Odderøyahallen i tilleg byr på elendig lyd, ble arbeidsforholdene for artistene rimelig håpløse.
Æ, som er artistnavnet til Erling Ramskjell, også kjent fra den fine gruppa Schtimm, åpner kvelden alene med et fint halvtimessett med viserock på nordnorsk. Han framfører et knippe låter som definitivt ga mersmak.
Simon Lynge fra Grønland er nestemann ut. Også han stiller alene med kassegitaren sin. Han er en erketypisk singer/songwriter som lager låter man føler man har hørt hundre ganger før. Ikke særlig engasjerende, altså.
Chip Taylor fra USA er kanskje mest kjent som låtskriver. Han er mannen bak klassikere som "Wild Thing", og har skrevet låter som Janis Joplin, The Troggs og The Hollies har hatt suksess med. Han forsvant fra musikkscenen på 80-tallet og ble profesjonell gambler. Etter comebacket på midten av nittitallet, har han gitt ut en rekke album.
Jeg skal ikke skryte på meg å ha hørt mye av Taylor på forhånd, og konserten ga ikke særlig mersmak. For meg blir dette for erketypisk amerikansk country, og det hele blir en halvtam opplevelse.
Stefan Sundström slapp nylig albumet "5 Dagar I Augusti", nok en perle fra den svenske viserockkongen. De siste årene har han som regel vært på turné alene, men denne gangen har han med seg bandet Jonny Dunders Elektriska Cirkus. Bandet er råbra, men lider under den elendige lyden. Steffe selv virker også litt ukomfortabel i de merkelige omgivelsene, med få mennesker og stor avstand til sitt publikum. Likevel er det som alltid godt å høre ham, enten han tar den helt ut med Stones-aktige rockere, eller om han sitter alene med gitaren og spiller flotte "Blonde" og "Skogsnäs" fra fjorårets "Ingenting Har Hänt".
Sundström løftet kvelden noe, men det er trist å tenke på hvor bra kvelden kunne vært om arrangørene hadde brukt hodet og lagt arrangementet til et helt annet sted.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av
(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?