|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 26.08.10
Sammenlign pris på Eddie Guz - I'm Not Done (Kelkoo) Søk etter Eddie Guz: I'm Not Done på Amazon.com Les også |
Eddie Guz: I'm Not Done Rett over nyttår kom den overraskende nyheten om at Eddie Guz var ferdig som sanger i bandene Chrome Division og The Carburetors, og at han nå kom til å satse på en solokarriere. Solo-planene hans hadde ligget på is i årevis, men det var tydeligvis dette som skulle til for å få ut den berømte fingern. Ryktene har versert om hva slags album dette ville være; singer/songwriter-stil? I Rancid-gata? Eller som gode, gamle Carb? Og om man må velge, så er det i så fall mest likt sistnevnte. Det har aldri vært noen tvil om at mr. Guz har en persona som vekker oppsikt, og at han har spennende egenskaper som entertainer, men med I’m Not Done har han valgt å kjøre temmelig safe. Han gjør det han kan best, og har lagt seg på en hylle midt i mellom Chrome og Carb. Låter som ”Dirty Little Bastard” og ”Girl You Got Me Going” har det typiske rock’n’roll-riffet og den litt banale og enkle teksten som Guz fronter med The Carburetors. Absolutt låter som får rockefoten i gang, men dette kunne like gjerne vært spilt inn med Carb. Derimot overrasker han positivt med låtene ”Ready To Burn”, ”Two For Six” og ”Stage”. Her tør Eddie Guz endelig å ta steget litt i egen retning. Disse låtene skiller seg virkelig ut ved at de er hakket roligere, og vokalmessig viser Guz at han faktisk har flere strenger å spille på. Låten ”Stage” har momenter hvor vokalen minner om Ozzy Osbournes hitter fra sent 1980-tall. Flere av melodiene på dette albumet har tydelig preg fra 1980-tallets heavy metal, noe som ikke er så rart når man ser på hvilke artister Guz har valgt som backing på plata. På trommer; Frank Albin Tostrup, på bass; Harald Sletterød og på gitar; Robert Hauge, samtlige er gla’gutter som hadde puddelsveis på 80-tallet. Allerede etter noen uker gikk Guz tilbake som sanger hos The Carburetors, men med sitt soloalbum så viser han allikevel at han klarer seg fint også på egne ben, både som låtskriver og komponist. Definitivt et album som vil falle i smak hos hans tidligere hærskare, og kanskje til og med hos noen flere. Siden albumet er kalt I’m Not Done…, så skal man vel ikke se bort fra at det kommer mer fra denne karen i fremtiden. I så fall lar vi oss gjerne overraske enda litt mer.
Anne Lene Rodahl Dedekam 
|
Siste saker DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP) |
