Blind Guardian: At The Edge Of Time
Da undertegnede var ung og sprek, var det lite som kunne måle seg med Blind Guardians heftige og melodiøse speed metal. Interessen dalte dog etter hvert som gruppa stadig utviklet seg i den mer pompøse retningen. Men selv om også "At The Edge of Time" er et overdådig verk, er det ei skive som har fått mange runder i MP3-spilleren i det siste.
Det begynner å bli mange år siden vinylplatene "Battalions of Fear" og "Follow The Blind" hadde høy rotasjon i heimen. På den tida var den tyske gruppa et reinspikka speed metal-band av den erketypiske tyske sorten. At de mange år senere skulle vise seg å bli så store som de faktisk har blitt, er både imponerende og litt rart. Uansett, "At The Edge Of Time" er Blind Guardians niende studioalbum, og det første siden "A Twist In The Myth" fra 2006.
Vi er fremdeles i det svært pompøse hjørnet, og på åpningslåta "Sacred World" virker det som de har hyret inn minst to symfoniorkestre. Låta er bygd opp på typisk BG-vis, med rolige parter, harde partier, orkestersoloer og klassisk koring. Gitarlyden ligger langt bak i lydbildet og overdøves av pauker, strykere, blåsere og det som verre er. Pompøst blir nesten en underdrivelse. Likevel, det er dette som har skaffet gruppa en haug med fans verden over, og det er liten tvil om at de kan sitt håndverk. Jeg må innrømme at jeg liker denne låta bedre og bedre.
En liten retur til gamle takter får vi på "Tanelorn", og slik går det i grunnen slag i slag, med en sedvanlig blanding av harde og myke partier.
Selv om jeg har hørt svært lite på Blind Guardian de siste årene, kjenner jeg igjen mange av melodilinjene. Den karakteristiske koringen, de rolige partiene og taktskiftene er av det samme kaliberet som alltid. Litt for likt, kanskje? Jeg syns i utgangspunktet at det er helt i orden at band ikke eksperimenterer for mye med det som er grunnfjellet, men på meg virker det som Blind Guardian har kjørt seg litt fast i gjørma.
Favoritten på skiva er ridderballaden "Curse My Name", som faktisk er helt på høyde med klassiske balladesaker som "The Bard's Song: In The Forest" fra geniale "Somewhere Far Beyond" og "A Past And Future Secret" fra like fine "Imaginations From The Other Side".
Er du fan av episk, storslagen, melodiøs og ultrapompøs metall, er dette absolutt noe for deg. Selv fikk jeg mer lyst til å plukke fram gode gamle "Tales From The Twilight World", men det er ikke dårlig bare dét.
Del på Facebook | Del på Bluesky