Jaill: That's How We Burn
Wisconsinbandet leverer et gitardrevet og variert album. I høst skal de til og med turnere med The Hold Steady.
Det begynner litt dystert. That's How We Burns første låt "The Stroller" er noe som skal definere hele denne skiva; gitardrevet, et ganske fengende refreng, men litt flat dynamikk.
Fenderlyden er nok en gang i sentrum på litt mer positive "Everyone's Hip", men dette er en av låtene som kanskje ikke representerer Jaill best. Ikke før på skivas tredje låt får man en følelse av at disse gutta virkelig vet hva de driver med. "On The Beat" er en fengende og melodiøs låt med ditto gitarsolo.
Disse gutta høres ut som en The Coral-kopi når de er på sitt beste, særlig når slidegitaren på "Thank Us Later" glir ut av høyttalerne. Om de har latt seg inspirere av dem vites ikke, men Jaill er en blåkopi av engelskmennene flere steder på That's How We Roll.
Flere av låtene, som den akustiske "Summer Mess", den litt intetsigende "Snake Shakes" og helt ålreite "Baby I", er ting som kanskje burde vært oppe til vurdering en gang eller to til da sporene til albumet skulle velges ut. Disse låtene er ikke i nærheten av de absolutte høydepunktene "Demon", med sitt superkule riff og tittellåta "That's How We Burn".
Hadde kvaliteten vært på samme nivå som de beste låtene hele albumet igjennom, ville et nytt The Coral vært rett rundt hjørnet, men per i dag er ikke dette helt der oppe.
Del på Facebook | Del på Bluesky