Wolves In The Throne Room : Hypnotisk Øko-Metal

(Oslo/PULS): Den Amerikanske øko-black metal trioen Wolves In The Throne Room avsluttet denne kvelden i ett litt over halvfullt Garage, en 7 uker lang turné, som har bragt de langs USA`s vestkyst og rundt i store deler av Europa. En turné som ifølge dem selv har vært meget bra, men også slitsom. Noe som kom tydelig frem denne kvelden.

---

Wolves In The Throne Room / /

Av Thomas Rodahl Dedekam // 04.06.10

---

Bandet består av brødrene Nathan & Aaron Weaver, forøvrig på gitar/vokal og trommer, og Richard Dahlen som også trakterer gitar og vokal. WITTR har siden oppstarten i 2002 gitt ut 1 EP samt 3 album, hvorav The Black Cascade er gruppens siste.

Selv om musikken ved første gjennomlytting ikke er noe nytt for vante norske blackmetal ører, er det først når man setter seg inn i bandets filosofi at man ser hvordan gruppen bringer noe nytt til den forholdsvis fastlåste blackmetal-sjangeren.

Med en filosofi dypt forankret i øko-spirituelle og øko-anarkistiske visjoner, som på mange måter tar de enda lenger bort fra metallmiljø med en rekke fastlåste, dog ofte uskrevne, lover og regler. Det anbefales å sjekke ut bandets hjemmeside for mer inngående informasjon om retningen de har valgt og gå; en retning som for øvrig var vanskelig og merke noe til denne kvelden.

Ca 23.00 entret Wolves In The Throne Room scenen, for anledningen pyntet med deres egen kunst, tarot-kort og en forholdsvis stor, tørr kvist-haug. De fyrte løs uten noen som helst kommunikasjon med publikum, og serverte publikum den første av fire 15 minutters låter.

Det kom tydelig frem denne kvelden at bandet var leie, og dette kom frem da tarot-kortene som lå plassert helt i scenekanten (!) fikk sølt øl på seg..noe som vokalist Nathan mislikte sterkt. Det var på dette tidspunktet at det ble til heftige diskusjoner, både bandet i mellom og med roadie på siden av scenen.

Da en publikummer fyrte av en blitz imellom to låter, svarte gitarist Richard Dahlen med å først ha en stirrekonkurranse med vedkommende og deretter lyse en maglight rett i ansiktet på den blitz-glade konsertgjengeren.

Alt i alt var bandet tight, de skapte en god atmosfære rent musikalsk, men dessverre så lyste deres misnøye og hjemlengsel altfor lett igjennom. Denne anmelder ruslet i hvert fall hjem med følelsen av å ha blitt litt snytt, samtidig som man kanskje ikke kan forvente noe annet av ett band som har bodd flere uker i en buss...

---

Del på Facebook | Del på Bluesky