Galar: Til Alle Heimsens Endar
Jeg husker fortsatt godt den første gjennomhøringen av debutskiva til det nye og ukjente bandet Galar fra 2006. "Skogskvad" bød på en og annen overraskelse. Det gjør også "Til Alle Heimsens Endar".
Den nye plata er bedre på de fleste felt og viser at bandet har brukt de siste fire årene godt. Det er grunn til å tro at bandet gjerne skulle hatt ute en oppfølger tidligere, men når et forholdsvis nyetablert band opplever at halve arbeidstokken finner utgangsdøren så har slikt en lei tendens til å forsinke ting som er på gang.
Nå består bandet av den ene grunnleggeren fra 2004, M. Kristiansen og mannen som bidro med kanskje den største overraskelsen på debutskiva, nemlig bruken av fagott i den rå tilskårne metalen til Galar, som best kan kategoriseres som en gren av den stilkryssende vikingmetal-sjangeren.
A. B. Lauritzen er mannen og han overrasket ikke bare med sin fagott, men også den rene vokalen som sto godt i kontrast til den typiske black metal ekspressive varianten i den andre enden av vokalspektrumet hos Galar, som de har til felles med et uttall andre band.
Likevel skilte bandet seg ut på Skogskvad.
Dette skillet er blitt enda større på den nye skiva og etter å ha tilbrakt en del tid med Til Alle Heimens Endar er jeg fortsatt litt ambivalent i forhold til hva jeg mener er kunstnerisk klokt og kreativt kløktig klekket ut av det som er kommet på skiva.
Her får lytteren gjøre seg opp sine meninger både om de akustiske klassiskinspirerte strengepartiene, piano og ikke minst denne fagotten, som jeg synes gjør seg meget bra og er med på å gjøre bandet til en uttrykksleverandør innen sjangeren som helt klart peker seg ut særegent og positivt.
Men så beveger bandet seg inn i et slags narrativt farvann og lykkes ikke helt med det. Men sekvensen er kortvarig og fort glemt blant alt det andre som er godt gjennomført, som bandets stødig styrke og gode stilform hvor det pensles ut metal av beste klasse med passe bred penn. Det samme gjelder den melodivakre tospannsharmonien i avdelingen for ren vokal. De norske tekstene er også et velvalgt godt trekk og bidrar til å gi låtene en troverdig Galar karakter.
Joda, Til Alle Heimens Endar er en god plate og verd en investering. Plata er variert og har dynamisk bredde og dybde med mange gode uttrykkselementer og melodisk treffsikkerhet som gjør at platen langsomt modnes og avgir nye smaker for hver nye lytting.
Del på Facebook | Del på Bluesky