|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 08.03.10
Les også Yeasayer: Odd Blood (10.02.10) Yeasayer: -Tyngre bass og mye bedre! (25.11.09) Yeasayer: All Hour Cymbals (14.12.07)
|
Yeasayer: Mye lys, lite varme (Oslo/PULS): Rockefeller var utsolgt, men oppvarmingsartisten Hush Hush løfta ikke akkurat stemninga i taket før Yeasayer trådte inn på scenen. Lys og synther skulle prege kvelden fra dørene åpnet til alle var ute igjen. Som et ledd i fornyingsprosessen, åpna de settet sitt med ”The Children”, som også er begynnelsen på deres aktuelle plate, Odd Blood, Det var kanskje ikke så voldsom interesse fra salen under denne låta, men det virka som ting kom til å skje. Lyden var overraskende bra, lyset var enda bedre. Yeasayer hadde nemlig satt i gang et veldig kult lysshow på scenen. For å sette prikken over i-en, var synthstativene kutta ut og erstatta med lysende søyler. Det tok ikke lang tid før de prøvde seg på en ny låt. Publikum strømma plutselig til baren eller opp for å røyke om de var tykkhuda nok. Ingen suksess her, altså. ”Ambling Alp” dukka også tidlig opp. Med stor allsangfaktor fikk de tidvis salen til å synge med på noen deler av låten. Yeasayers sett løfta seg med ”Love Me Girl” fra den nye skiva. Med den kule introen sin er det en låt som funker veldig bra live. Til tross for litt lydtrøbbel midt i låta, fikk de den oppmerksomheten de fortjente fra crowden.
Litt etter midten av konserten fikk Yeasayer muligens litt trøbbel med strømmen. Ikke rart når de skal plugge så mange synther og lysende dupeditter, men ”Strange Reunions” led av akkurat disse elektriske utfordringene. Plutselig fikk den ene mikrofonen en tremoloeffekt som ikke virka helt planlagt. Er det nok en lydmann som får tyn fra Yeasayer etter å ha jobba for dem i Oslo? (http://www.puls.no/15970.html) Rent musikalsk var Yeasayer veldig gode. De spilte riktig, sang rent og hadde innlevelse i det de gjorde. Vokalist Chris Keating oppførte seg teatralsk og dramatisk hele showet, mens resten av bandet henholdsvis sto og var tøffe eller spratt rundt. Den mye omtalte tunge bassen var ikke helt til stede, men de fikk det allikevel til å funke ganske bra. Selv om hovedfokuset lå på låter fra den nye skiva, hadde de tatt med en og annen fra debutalbumet også. Salen virka i grunn som de likte sistnevnte først, og synd er det. Fraværet av entusiasme over de nye lydene og rytmene gjorde at mange på Rockefeller bør føle seg snytt for en fantastisk konsertopplevelse. Hadde konserten blitt tatt opp, ville opptaket hørtes fantastisk ut, med unntak av en mikrofonsvikt eller to. Men når det bare er to-tre ivrige fans som vil hoppe opp og ned på de låtene som skal representere ”nye” Yeasayer, blir opplevelsen litt blodfattig. Kanskje ville et annet lokale kledd dem bedre også. Én ting er uansett helt klart; feil klientell fylte Rockefeller denne kvelden.
Kanskje trenger Yeasayers nye skive, Odd Blood litt mer tid før de rette folka oppdager dem og innfinner seg på riktig sted til riktig tid. Selv om Rockefeller var veldig utsolgt, var det ikke snakk om kjempestemning blant publikum, til tross for at alle forhold lå til rette for dette. Kanskje var det ren og skjær uflaks. Kort sagt var musikken, bandet, lyden og lyset bra, men publikum bør drive litt egentrening før neste Yeasayer-konsert.
Petter Brønstad 
|
Siste saker VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK |
