|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 28.02.10
Les også Joss Stone: Colour Me Free! (15.11.09) Joss Stone: Mind, Body & Soul (08.11.04)
|
Joss Stone: Uengasjerende og usympatisk soul (Oslo/PULS): Joss Stone er ung og urutinert. Veldig ung og urutinert! Dette fikk vi dessverre bekrefet i et halvfullt Oslo Konserthus lørdag kveld. Dette er nok en konsert hun ønsker å glemme, og det vil vi også. Soul er herlig musikk, så man kan ikke akkurat slakte sjangeren, men soul er så mye mer enn å bare stå opp og ned og synge fint. Soul er en "state of mind" som skriker etter utvikling, forandring og engasjement. Der Lauryn Hill og Erykah Badu konstant fornyer seg på hver plate, kjører Joss Stone det ganske safe. Det er som om alle låtene hennes ble skrevet i 1997, da Neo Soul-sjangeren var på sitt største. 22-åringen står rett og slett på stedet hvil. Bare det at hun irriterte seg over at publikum satt på de første to låtene (de var forøvrig begge ballader) får hun takke seg selv for. Hvis hun ville at vi skulle stå på hver låt, burde hun kanskje booke Rockefeller istedet. På en nesten provoserende måte sto hun halvparten av tiden med øynene lukket, og hun så meget tynn og sliten ut. Synge, det kan hun så absolutt, men til og med det var ensformig. Låtene sklei uengasjerende inn i hverandre, og det var alt for mange ballader. Konserten trengte litt regi. Musikerne var de som virkelig holdt denne konserten sammen, og de få gangene de økte tempoet ble stemningen ut i salen mer funky, og folk våknet plutselig opp. Norsk publikum er faktisk ganske sofistikert og flott, men de kan fort bli misforstått, siden de er lyttere, og ikke skrikere, iallefall innenfor denne sjangeren. Med ryggen mot publikum gikk hun flere ganger bort til bassisten og strøk låter på settlisten, og det toppet seg da hun etter kun en time gikk av scenen, og ikke kom tilbake igjen, selv om publikum brølte og klappet iherdig i over 10 minutter. Undertegnede har aldri opplevd noe lignende. Jeg kan alltids nevne noen høydepunkter og låttitler, men etter å ha reflektert på denne konserten over natta, synes jeg ikke hun fortjener det. D'Angelo, Maxwell, Hill og Badu burde ta en alvorsprat med sitt lille soulbarn. 
|
Siste saker VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK |
