by:Larm 2010: Post Festum

(Oslo/PULS) Casiokids fant bikkja både onsdag og torsdag og kukrock ble gjeninnført som naturlig del av det norske vokabularet. by:Larm 2010 er over; her er en liten medley fra lørdag kveld.

---

by:Larm 2010 / /

Av Ingrid Ovedie Volden // 22.02.10

---

Mens store deler av bransjen er på Kråkesølv eller feirer Ingrid Olavas Statoil-stipend, står en brunkrøllete skapning konsertklar i Dattera til Hagens andreetasje. Og det blir rimelig raskt klart at Ingrid Bolsø Berdal ikke er den eneste stjerna i lokalet; EstherOrkester demonstrerer nok en gang at hun har alt en norsk Katie Melua må ha. Det er smått utrolig at Lydverket i fjor utropte Anne Lene Hägglund til Norges nye pophåp, når vidundre som dette stammer fra samme musikalske Trondheimsmiljø.

Man er kraftig forsinket og får bare etterklangen av Efterklang på Folketeateret. Anna von Housswolff har midtskill og sorte lepper. Jeg dveler litt ved nittitallet, før vi febrilsk leter etter programmet. – Hva er klokka? Utenfor Operapassasjen har noen oppdaget de rislampelignende mikrofonene som gjengir alt du roper i ekko. – Oschlo! ljomer det utover Youngstorget. BF-tettheten er urovekkende høy og vi gjemmer oss i setene i den gamle operaen. Solveig Slettahjell er blitt for stor for de små scenene, noe som er dumt.

Thomas Eriksen er ikke der han skal være og kulda bidrar til at eggdonasjon ikke blir en problemstilling med det første. Man finner tilbake til der man var, og I See Horses entrer scenen. For en fordømt bra opptur! De er så tighte og energiske at enhver definisjon av musikalsk potens er overflødig. De inspireres visstnok av både Television og Roxy Music, og høres ut som The Cure, The Psychedelic Furs og U2s førstealbum på én og samme tid. Kveldens definitive høydepunkt og eggstokkene er varme på rekordtid.

- Hva er klokka? Jeg befinner meg bak en søyle på Mono etter at Monzano var sådär. Forbanner valget om å droppe Hafdis Huld. Men bakgården er elskelig og Jonathan Johansson veldig svensk. Det låter bra, jeg er glad. 80-tallssynthene er tilbake og kulda kaldere. På Gamla spør de hvor gammel jeg er, noe som i kombinasjon med Urban Tunélls Klezmerband får meg i veldig godt humør. Sørøstvendt takt og tone er fremdeles i vinden. Brakka er stinn og akkordionisten fremragende. Lady Moscow blir vraket til fordel for Jens Carelius.

Men i by:Larm-teltet imponerer bandet mer enn Carelius selv. Jeg lurer på hva vi går glipp av, og får slag av tanken. – Hva er klokka? Beina er vant til å løpe, så jeg finner en taxi. Hodet er en jukebox som spiller I See Horses' "America". På tide å kaste inn pubskoa når ekkoet fra Youngstorget når meg enda en gang. Oschlo. Denne byen som akkurat nå er en allestedsværende medley av alt du så og alt du gikk glipp av. Lykke.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky