Sade: Soldier of Love

Sade har ikke akkurat hatt til vane å teppebombe sine fans med plateutgivelser og konserter. De få gangene hun gjør noe, har det imidlertid hatt en tendens til å bli veldig bra. Soldier of Love er intet unntak, skjønt utgivelsen er noe ujevn.


Siden debuten i 1984 har britisk-nigerianske Sade nå signert seks studioalbum. Soldier of Love bærer alle de samme kvalitetene som har gjort forgjengerne til svært hyggelige lytteropplevelser; sensuell og sart, jazzpreget soul-pop, fremført med en påfallende inderlig innlevelse.

Til tross for toppmusikere i bandet, og Peter Gabriels platestudio, er det tradisjon tro Sades egen stemme som bærer låtene. Sårt og sløvt synger hun om spennet mellom smerte og styrke. Dessverre må vi notere at vokalproduksjonen tidvis lider under en overdreven hang til dobbel- og multi-layer-løsninger for å gjøre sangen fyldigere. Helt unødvendig. Sade blir med dette frastjålet mye av sin nerve.

Albumet inneholder også en del karakterfattige låter, eksempelvis "Morning Bird", "Be that Easy" og "The Safest Place". Hennes to forrige studioutgivelser, Lovers Rock (2000), og Love Deluxe (1992) var i så måte langt mer helstøpte og spennende affærer. Uansett, Soldier of Love føyer seg fint inn i Sades diskografi som nok et smekkert og svalende lydspor til lavmælte men følelsesladde kvelder i vintermørke.

Platas høydepunkt er åpningssporet "The Moon and the Sky", singelen/tittelsporet "Soldier of Love", reggae-låta "Babyfather" og den nydelige "In Another Time". Det kunne vært fint om Sade tok turen hit til lands for å fremføre disse samt gamle klassikere live, men det er vel for mye å håpe på, dessverre…


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.