Sade: Soldier of Love

Sade har ikke akkurat hatt til vane å teppebombe sine fans med plateutgivelser og konserter. De få gangene hun gjør noe, har det imidlertid hatt en tendens til å bli veldig bra. Soldier of Love er intet unntak, skjønt utgivelsen er noe ujevn.


Siden debuten i 1984 har britisk-nigerianske Sade nå signert seks studioalbum. Soldier of Love bærer alle de samme kvalitetene som har gjort forgjengerne til svært hyggelige lytteropplevelser; sensuell og sart, jazzpreget soul-pop, fremført med en påfallende inderlig innlevelse.

Til tross for toppmusikere i bandet, og Peter Gabriels platestudio, er det tradisjon tro Sades egen stemme som bærer låtene. Sårt og sløvt synger hun om spennet mellom smerte og styrke. Dessverre må vi notere at vokalproduksjonen tidvis lider under en overdreven hang til dobbel- og multi-layer-løsninger for å gjøre sangen fyldigere. Helt unødvendig. Sade blir med dette frastjålet mye av sin nerve.

Albumet inneholder også en del karakterfattige låter, eksempelvis "Morning Bird", "Be that Easy" og "The Safest Place". Hennes to forrige studioutgivelser, Lovers Rock (2000), og Love Deluxe (1992) var i så måte langt mer helstøpte og spennende affærer. Uansett, Soldier of Love føyer seg fint inn i Sades diskografi som nok et smekkert og svalende lydspor til lavmælte men følelsesladde kvelder i vintermørke.

Platas høydepunkt er åpningssporet "The Moon and the Sky", singelen/tittelsporet "Soldier of Love", reggae-låta "Babyfather" og den nydelige "In Another Time". Det kunne vært fint om Sade tok turen hit til lands for å fremføre disse samt gamle klassikere live, men det er vel for mye å håpe på, dessverre…


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Imponerende egenartet Dirty Three

(02.11.26) Den nyere musikken er mer støyende, ildfull og har flere crescendoer enn den mer meditative musikken vi husker fra starten.


Musikalsk varme fra Beverly Glenn-Copeland

(01.11.26) Menneskelig varme, vennlighet og en følsom sart stemme var den store beholdningen når kanadiske Beverly Glenn-Copeland inntok Cosmopolite under Oslo World tidlig lørdag kveld foran et sittende publikum med sin blanding av musikaler, spirituals og barnesanger.


N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.