Rob Zombie: Hellbilly Deluxe 2

Rob Zombie er en av de tøffeste karene i bransjen. Kompromissløs, drivende metal, som gir deg en på trynet. Og du ber om mer.


45-åringen fra Massachusetts har en rekke horrorfilmer på samvittigheten, den mest kjente er remakingen av Halloween. Men Rob er selvsagt mest kjent som musiker, først som frontfigur i White Zombie, før han forlot dem og gikk solo.

Rob Zombie har tre soloalbum: Hellbilly Deluxe (1998), The Sinister Urge (2001) og Educated Horses (2006). Dette er tre meget sterke album, når han nå kommer med oppfølgeren til førstnevnte, så legger han lista høyt...jævlig høyt.

Men hva kan Hellbilly Deluxe 2 (2010) tilby?

Det første som slår meg er at eksplosiviteten, som vi finner i klassikerene "Dragula", "Scum Of The Earth" og "Feel So Numb", er totalt fraværende. Skuffende!

Men skiva har helt klart sine høydepunkt, og da spesielt "Jesus Frankenstein" (med frekk kassegitar etter refrenget) og "Sick Bubblegum" (!) er det trøkk i, og sikkert en vinner på de kommende konsertene.

Singelen "What" er ganske anonym, og faller vel litt utenfor det typiske Rob Zombies lydbildet, og hva som spilles på radioen av rock/metallåter. Den har et greit catchy refreng, men ingen stor låt å huske.

Albumets lavmål er "The Man Who Laughs", som er nesten 10 minutter lang og inkluderer en flere minutter lang trommesolo. En lengre trommosolo hører man sjeldent på et studioalbum, og godt er det.

Har vi hørt det før? Ja, men helt greit å få det presentert en gang til av Mr. Zombie. Han er trofast til sin horrorsjanger ("Werewolf Women Of The SS", "Virgin Witch" og "Werewolf Baby"), og mange vil nok like flere av låtene. Men lever den opp til navnet Hellbilly Deluxe 2?

Det gjør meg vondt å si det, men svaret er NO WAY!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rob Zombie - shock-rock i zombie-universet

(28.04.21) Robert Cummings fra Massachusetts, bedre kjent som Rob Zombie slipper nå sitt syvende album som soloartist. Dette hele 23 år etter han forlot "White Zombie". Denne gangen er det albumet med den lange tittelen "The Lunar Injection Kool Aid Eclipse Conspiracy" som skal under lupen.


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!