Yeasayer: Odd Blood
Puls ble personlig lovet tyngre bass og en bedre plate enn debutskiva "All Hour Cymbals". Holder Yeasayer ord?
Odd Blood er for Yeasayer det mange liker å kalle det vanskelige andrealbumet. Brooklyngjengen er fullstendig klar over at de risikerer å miste noen fans ved å endre uttrykk så drastisk som de har gjort foran denne utgivelsen, men de regner kanskje med å få desto flere nye. Odd Blood begynner med en litt småpsykedelisk, gyngende beat; det er åpningslåta The Children som kommer krypende ut av høyttalerne. Fordreide stemmer forteller at Yeasayer ikke er det samme hyggelige bandet lenger.
Og de kler det. De virker mer kompromissløse nå enn før. Singelen Ambling Alp har masse elektroniske elementer sammenligna med låtene på All Hour Cymbals, og er en ekte gladlåt. Yeasayer låter som de lovte; tightere og med mer bass.
Og de tråkker ikke feil. Odd Blood er variert nok til ikke å være kjedelig, og nesten alt de prøver på denne gangen funker. På Love Me Girl klarer de til og med å starte skiva på nytt. Med en lang instrumentalintro som bygger seg opp i ett minutts tid, for så å kollapse helt, klarer de å gjøre denne låta til Odd Bloods tydeligste vendepunkt. Chris Keating virker nesten som han er schizofren når man hører det store spennet i stemmen hans. Han går lett fra å være sår og rolig til å bli en desperat og høylytt mann.
Det er nettopp dette som gjør Odd Blood til en spennende plate å høre på. Stemningene den skaper er så forskjellige som det er mulig å få dem. De har tydeligvis vært tro mot sitt eget bandnavn, og samtidig vært positivt innstilt til alle nye ideer og innspill. Noen ganger høres det ut som de har sittet og latt seg inspirere av 80-tallets overdrevne synthbruk, men oppgradert lyden til 10-tallet. Genialt fengende hooks og melodier er blanda med klubbrytmer og space age-lyder. Yeasayer har ikke latt seg stoppe av noen eller noe.
Både MGMT og Vampire Weekend er band som blir skrytt opp i skyene om dagen, og Odd Blood kan virke som en sammensmelting av de to bandenes lydbilder. Det nye Yeasayer kommer garantert til å spille morsommere konserter enn før. Låter som Madder Red og O.N.E. er vanskelige ikke å la seg rive med av. Det er tross alt kulere å stå på en scene når publikum hopper og danser enn når de står og svaier i kjortler og marihuanarus.
Yeasayer blir å se på Rockefeller 6. mars. Med en miks av nytt og gammelt materiale skal det bli spennende å se hva slags klientell de klarer å lokke. Publikum kommer til å digge det, helt sikkert. Men er indieelskerne fortsatt med?
Del på Facebook | Del på Bluesky