Overkill: Ironbound
Mens Slayer, Exodus og Metallica regjerte i San Francisco på midten av 80-tallet, ble Anthrax og Overkill født i New York. "Ironbound" er Overkills femtende album, og et sabla bra et.
Og faktum er at Overkill, som tjente mest penger på slutten av 80-, starten på 90-tallet med Under The Influence, The Years Of Decay og Horroscope aldri har driti seg skikkelig ut.
Visst er det kvalitetssvingninger i katalogen, men med samme vokalist i Bobby "Blitz" Ellsworth og sparrepartner og originalmedlem D.D. Verni på bass er Overkill i 2010 like sprekt som noen gang.
Ironbound er 10 låter i godt gammelt driv, fra bastante "The Green And Black" til halvmelodiøse "Bring Me The Night" og "Endless War". Det riffes på kjente jaktmarker, men de går ikke seg selv i næringen som andre metalband kan ha en tendens til.
Debuten deres på Nuclear Blast er et knappe times bevis på at Overkill ikke har blitt for gamle. Faktisk så kan Ironbound puttes i samme divisjon som Exodus' The Atrocity Exhibition og Testaments The Formation Of Damnation.
Med andre ord hjørnesteiner i definisjonen av at god gammel thrashmetal lever i beste velgående et kvart århundre siden unnfangelsen.
Del på Facebook | Del på Bluesky