PULS
Add to Google
litteraturplatermarkedkommentarermagasinquiznyhetersoekforsidennyhetsbrevfilmkonserterintervjuer


Puls 22.12.09


Thirty Seconds To Mars
This Is War
EMI/Virgin
Distr.: ENS

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Thirty Seconds To Mars - This Is War (Kelkoo)

Søk etter Thirty Seconds To Mars: This Is War på Amazon.com


Les også



Thirty Seconds To Mars: This Is War

Drar du ikke umiddelbart kjensel på navnene Jared Leto, Shannon Leto og Tomo Milicevic? Legg deg dem i så fall på minne. Sammen er de Thirty Seconds To Mars, plateaktuelle med ”This is War”. Og dette er krigen sin!

De er ute med sitt tredje album, og selv om bandet spilte på Roskilde for to år siden, er du neppe aleine om ikke å ha oppdaga dem. Men nå er det på tide.

Thirty Seconds To Mars spiller alt, så lenge vi holder oss innen feltet hurtiggående populærmusikk. Prog, metal, grunge, glam, pop, plain rock. Muligheten for å falle mellom alle stoler er med andre ord overhengende, men i tilfellet Thirty Seconds To Mars er det omvendt. Anført av en sprelsk og opplagt ex-skuespiller (bl.a. ”American Psycho”), vokalisten Jared Leto, ruler de - i alle sjangre!

Albumet er produsert av Flood (U2, Nine Inch Nails, Depeche Mode, Smashing Pumpkins), og Steve Lillywhite (U2, Rolling Stones, Peter Gabriel). Og akkurat sånn låter det. Dette må være det mest vellyka episke albumet på denne sida av Genesis’ ”The Lamb Lies Down on Broadway” fra 1974.

Jeg er klar over at det kan bli mange navn her, men noen ganger er det faktisk den enkleste måten å drive forbrukerveiledning på. Fra moderne tid kan du tenke på My Chemical Romance og The Killers. Går du litt lenger tilbake i tid, kommer du til Yes, U2, The Manic Street Preachers, Ultravox og The The – samtidig som det er god grunn til å tro at fans av a-ha og Duran Duran vil finne mye å glede seg over.

De er åpenbart samfunnsbevisste, der de åpner sin krig mot det meste – men de steller ikke med parolemusikk, så langt i fra. Politisk befinner de seg ”et eller annet sted ute på venstresida”, sammen med Bono, Michael Stipe, Bruce Springsteen, Chris Martin og Peter Garrett.

En viktig årsak til det massive lydbildet, er det rett ut sagt enorme koret som kan høres nesten hele plata tvers gjennom. Det starta med at de inviterte 1000 fans til en hall i Hollywood. Seinere ble dette stuntet gjennomført på åtte forskjellige plasser rundt omkring på hele kloden. Så er stemmene dubba opp, sånn at det høres ut som det er 100.000 ungdommer i koret. Fett, er bare fornavnet. Du husker Martikas ”Toy Soldiers” og Pink Floyds ”Another Brick in the Wall”?

Noe lignende er skjedd med coveret. De inviterte rett og slett fansen til å ta bilder de syns var kule, på et eller annet vis – og resultatet er at plata gis ut med coverdesign i 2000 forskjellige varianter!

Dette albumet vil komme til å selge alt for mye til at det noen gang vil få status ”kultskive”. Men innholdsmessig er den det – ei kultskive av dimensjoner. Fins det noe som kan betegnes som et ”altomfattende popalbum”? Jeg tror det.


Arild Rønsen





submit to reddit





Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME