White Lies: Musikk fra barndommen

(Oslo/PULS): White Lies fremfører musikk med referanser tilbake fra omtrent før de ble født til et publikum i samme alder. Men du verden for en skattejakt de har bedrevet. Det låter utsøkt.


White Lies / /


White Lies har bak seg bare ett album, og torsdag fikk vi hele albumet servert i livetapning foran et nærmest fullsatt Sentrum Scene. To Lose My Life er mørke saker, og også live kjøres det kontraster mellom det mørke og innavendte til de mer publikumsvennlige og engasjerende partiene.

”Farewell To The Fairground” ble første nummer, og vokalist Harry McVeigh er det naturlige blikkfanget selv om bandet ikke akkurat står for en energibombing. Å gjenskape platen klarer de imidlertid, godt hjulpet av det fjerde hjulet på vogna, keyboardist Tommy Bowen.


WHITE LIES: Like mørkt som på plate, men engasjerende nok. FOTO: ODD INGE RAND.

Bandet i seg selv har referanser helt tilbake til da de selv satt i sandkassa, mens mamma og pappa hørte på Talking Heads, The Cure og Simple Minds fra det grytidlige 80-tallet. Her har det nok blitt snoket i platesamlingen i barndomshjemmet også, og i et mer lystig øyeblikk kunne de like godt covret Duran Durans ”Planet Earth” i stedet for Talking Heads’ ”Heaven”. Slektskapen til Editors, Interpol og våre egne Superfamily finnes absolutt også.

Den utbygde trioen er fullstendig komfortable når tempoet er høyt og de kan trøkke på. Men når intensiteten faller og McVeigh står igjen og skal servere To Lose My Lifes roligste og mektigste øyeblikk ”Fifty On Our Foreheads” mister han den kontrollen han har hatt tidligere. Det låter surt og nifst nakent, og det faller igjennom.


WHITE LIES: Store deler av Sentrum Scene har fått "To Lose My Life" godt under huden, og kunne alle tekstene. FOTO: ODD INGE RAND.

Men med bastante ”Unfinished Business” frem til at White Lies endelig gir publikum tillatelse til å synge alene under ”Death” etter å ha akkompagnert Harry McVeigh hele kvelden landes det med stil etter drøye 60 minutter.

White Lies spilte dette på Sentrum Scene:

Farewell To The Fairground/Taxidermy/E.S.T./The Price Of Love/You Still Love Him/To Lose My Life/A Place To Hide/Fifty On Our Foreheads/Nothing To Give/Unfinished Business

Ekstra: Heaven/From The Stars/Death


Del på Facebook | Del på Bluesky

Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.