Katatonia: Night Is The New Day

Mange har sett fram til denne utgivelsen. "Night Is The New Day" er det svenske bandets åttende fulllengder i løpet av de snart 20 årene Katatonia har eksistert. Om forventningene innfris hos bandets mange fans her til lands, gjenstår å se.


Selv trives jeg godt med låtene på denne platen. Igjen viser bandet seg fra en lettere melankolsk, men likevel langt fra en trist og dyster side. Godt sammenvevde melodier i en svevende og kanskje litt drømmende sfære er den røde tråden på skiva, og mange vil antakelig sitte litt skuffet tilbake etter de første gjennomhøringene.

Det kraftfulle på grensen til metal i låtene er tilbaketrukket og det atmosfæriske og tilsynelatende enkle og den nesten naivistiske melodiføringen er mer framtredende enn før. Og enkelte låter virker en smule Katatonia-fremmede. Men ujevnhetene jevnes ut etter flere gjennomhøringer. Det enkle går dypere og avdekker spennende dynamikk og melodiske teksturer, og de mer kraftfulle uttrykkene i andre låter viser seg også fra en vár melodisk side.

Stilmessig har Katatonia vært godt forankret i nettopp det melodiøse og gothiske, og begge deler er godt flettet i hverandre på Night Is The New Day. Samtidig er det åpenbart at Katatonia også denne gangen har funnet inspirasjon i både jazz, progressiv rock og østmystisk folkemusikk. Dette høres godt flere steder på platen og spor av andre stilarter skimtes også i bakteppene på flere av låtene. Summen er dynamisk, detaljrik og samtidig lettgjenkjennelig Katatonia. Vokalen på platen er mykere og kanskje også mer involverende enn på tidligere skiver, og dette kler de sterke og stadig voksende låtene godt.

Alt i alt har dette veteranbandet fra nabolandet med originalmedlemmene Jonas P. Renkse og Anders Nyström som førende kreative duo, igjen laget en god plate. Den roligste i en ikke altfor omfattende diskografi, men den viser til fulle at Katatonia fortsatt sitter inne med mye flott musikk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.