Hilde Heltberg: Elske Fritt

Hvilket låtskriverpar! Det er ikke første gang de samarbeider, men det først nå de slår ut i full blomst – Hilde Heltberg & Kari Iveland. Sammen er de både John Prine og Emmylou Harris her oppe mellom knatter og knøs!


Når det er sagt, skal det også understrekes at de har hjelp av en av de feteste trioene som fins - Triade. Freddy Holm er en kløpper på alt som har med strenger å gjøre, mens Terje Støldal (bass) og Tor Hauge (trommer) legger det skreddersydde kompet for alle disse sangene. Det er med vilje jeg ikke skriver at de legger noen ”grunnmur”; dette er ikke noe i nærheten av rock. Dette er alt country – mer akustisk enn Wilco, men låtmessig helt klart i den retninga. Og selvfølgelig Emmylou.

Og så hjelper det veldig å ha Jonas Fjeld og Henning Kvitnes med på laget. De kan ikke dette faget, de er mestere. Måten Kvitnes gjør ei irsk (?) tradlåt til ”Bli med, vennen” er bare helt fabelaktig! Like bra som da han ga Poul Krebs norsk språkdrakt i ”Sånne som oss”. Kvitnes har utvikla seg til den beste vi har i kunsten å gjøre helt dagligdags språk til stor poesi.

Kari Iveland skriver helt annerledes, men har det til felles med Kvitnes at lyrikken løper så naturlig. Kunne hun fått en bedre tonsetter, enn si en bedre tolker - enn Hilde Heltberg? Neppe.

Jonas Fjeld fortalte meg en gang, at da han spilte med Andersen & Danko, i Statene - da var det musestille hver gang han sang på norsk. Dette er ei sånn plate, skapt for alle som elsker det ypperste av det ypperste innen den moderne singer/songwriter-tradisjonen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.