U.D.O.: Dominator

Mens Udo Dirkschneiders gamle kollegaer i Accept har hyret inn ny vokalist, lader gamlesjefen kanonen med nok et U.D.O.-album. "Dominator" er mannens 12. album, og det kunne likegodt ha blitt kalt "Business As Usual".


Det er ingen vits å fikse noe som ikke er ødelagt, som kjent. Derfor låter Dominator likedann som Mastercutor, Mission No. X og de andre foregående. Tidløs tungrock med hissige gitarer og passe iørefallende melodier.

Tittelsporet er av det spreke slaget rent riffmessig, med nedstemte gitarer og ellers refrengkoringer i god gammel Accept-tradisjon. Hakket bak ligger åpningen "The Bogeyman" og førstesingle "Black And White".

Noe mer kjøtt på benet finnes i "Stillness Of Time" som nok sikkert blir en livefavoritt på den kommende turneen. I den låta finnes det bevis på at det fremdeles bor god metall i den lille sinte tyskeren, med episke riff og et passe pompøst arrangement.

Men gamlefar trår feil også. Som på kampsangen "Heavy Metal Heaven", der du blir litt småflau på Dirkschneiders vegne. Videre er "Devil's Rendezvouz" et mareritt av en låt i swingtakt (!). Mulig at Udo skal bevise at til og med han har humor, men gud bedre...

For all del, Udo Dirkschneider skal ha klapp på skulderen for denne også. Fordi han fremdeles er seg selv, og til høsten helt sikkert får klubber i ymse størrelser rundt om i Europa til å synge med til "Princess Of The Dawn" og "Balls To The Wall" enda en gang. Selvfølgelig med litt nye låter tidligere på kvelden.

U.D.O. ønskes nok en gang velkommen til John Dee 23. november. Videre følger Garage i Bergen 24. november, Folken i Stavanger 25. november og til slutt Kick i Kristiansand 26. november.


Del på Facebook | Del på Bluesky

U.D.O: Tysk metal-terrier på visitt

(24.11.09) (Oslo/PULS): U.D.O. er ute for å promotere sitt siste album "Dominator", og John Dee var første stopp på det som vel må regnes som en liten Norges-turnè (med Bergen, Stavanger og Kristiansand på turnèplanen de neste dagene). U.D.O serverte låter fra hele karrieren ispedd en og annen Accept-klassiker. Ingen bombe det akkurat.


Tysk offensiv på John Dee

(20.11.07) (Oslo/PULS): Det ble tre timer med hardtslående tysk tungrock da Primal Fear og U.D.O. barket sammen på John Dee for å måle krefter søndag kveld. U.D.O. vant på ansiennitet, mens Primal Fear også sparket bra fra seg.


U.D.O.: Mastercutor

(03.09.07) Mr. Udo Dirkschneider har rundet 55, og har nå vært lyn forbanna med mikrofonen i hånda siden debuten med Accept tilbake i 1979. Med "Mastercutor", hans ellevte album under U.D.O.-navnet, havner han hårfint utenom klisjéen "just another album from...". I 2007 beviser tyskerne at militærbuksene sitter som støpt ennå, og at Udo selv låter like kvasst som før.


U.D.O.: Nostalgien uteble

(14.02.06) (Oslo/PULS): Mens en hel tungrockverden skriker etter mer Accept reiser Udo Dirkschneider rundt med sitt soloband bare et halvår etter Accept gjorde enda et comeback. Med seg har han også kanskje ett av sine dårligste soloalbum, "Mission No. X".


U.D.O.: Problemfylt Norgesbesøk

(17.10.04) (Oslo/PULS): For noen uker siden var det dødsfall i familien til trommeslager Lorenzo Milani, og borte var han. For bare noen dager siden var det det samme i familien til bassist Fitty Weinhold, og da forsvant han også. Til Oslo kom Udo Dirkschneider til dobbelkonsert fredag og lørdag. Han kom midt i siste låt før ekstranummerne. Da gikk strømmen.


For ei dame, Mavis Staples

(27.12.25) Det begynner å bli litt kjedelig å melde at det går an å levere i en alder av … Mavis Staples er 86, og synger stadig vekk med en innlevelse av en annen verden.


En kveld i Seigmens tempel

(20.12.25) Årets konsertopplevelse? Ingen tvil. Årtusenets konsertopplevelse? Absolutt blant dem. Sorry til dem som ikke kom seg hit. Dere gikk glipp av noe gigantisk fantastisk intimt.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.