Puls - Øya 2009: Hitmaskinen Röyksopp

(Oslo/PULS): I løpet av tre album har Röyksopp laget nok enkeltlåter til å lage utendørsfest uansett vær. Øyafestivalens siste dag ble våt, men ingen tenkte på det da Röyksopp sto på scenen.

Lørdagen startet imidlertid relativt tidlig, da arrangørene lurte publikum til å komme tidlig ved å sende Bob Hund på scenen allerede kl. 13.00.

Bob Hund

Og bikkjene fra Skåne leverte som de alltid gjør. Hele syv år etter at de headlinet Norwegian Wood med Stenålderen Kan Börja er Bob Hund eldre, men heldigvis like gærne.

Vokalist Thomas Öberg er blitt 42, men ser yngre ut enn noensinne i sin Bob Hund-karriere med bleket hår og maske foran øynene. John Essing og Conny Nimmersjö bærer alderen tyngre, men som helhet er Bob Hund like spreke, og de syv årene siden sist har ikke ødelagt noe som helst.

De startet med nye "Tinnitus i Hjärtat", og kjørte trygg retro med "Hörlurar" via "Nu Är Det Väl Revolution På Gång", "Ett Fall & En Lösning" og stemningslåten "Allt På Ett Kort". Nye låter som "Folkmusik För Folk Som Inte Kan Bete Sig Som Folk" og "Bli Aldrig Som Oss, Bli Värre" viser også at svenskene treffer godt fremdeles. Bob Hund er tilbake for å gjøre festivalscenene utrygge igjen, og takk for det!

BOB HUND: Har bikket 40 alle mann, men bikkjene er like udresserte. FOTO: ODD INGE RAND.

Noora Noor

Noe helt annet skulle komme på scenen noen timer senere. For der Bob Hund til en viss grad eksisterer på spontan galskap, er det full kontroll på det Noora Noor gjør.

Soul Deep er albumet som har tatt Noora tilbake til soulen, og det er akkurat der hun skal være. Med et 12-manns band kløktig satt sammen blant annet med bluesgitaristen Amund Maarud låter det stilriktig og fett rundt Noora. Selv disket hun opp med smittende spilleglede og rå vokal. Et fyrverkeri av en konsert, fra en dame som virkelig har funnet seg sin plass i genreuniverset.

NOORA NOOR: Presenterte kanskje tidenes mest overbevisende soulsett fra en norsk artist. FOTO: ODD INGE RAND.

Karin Park

Svenske Karin Park har også vimset litt rundt i popuniverset, før hun har landet på iskald elektronika slik situasjonen er nå.

Superworldunknown introduserte Karin som en spennende, men kanskje for trygg mainstream artist i 2004. Med årets Ashes To Gold er situasjonen litt annen. Med en stemme som grenser mot Kate Bush så er utgangspunktet til Karin Park ikke gærnt.

Men hun sliter med formidlingen, spiller feil på synthen, synger litt surt og har en makker som tross all sin arbeidskapasitet virker litt feil der han sitter med 80-tallsmanke med Led Zeppelin-genser. Karin Park har nok av tid til å justere uttrykket sitt, og da bør hun iallefall starte med liveperformancen.

KARIN PARK: Spilte feil, og slet med å formidle sin iskalde elektronika. FOTO: ODD INGE RAND.

Röyksopp

Torbjørn Brundtland og Svein Berge har nettopp sluppet sitt tredje album, Junior, og har enda flere hits i ermet siden de headlinet Øyafestivalen sist.

Med solide medhjelpere som Anneli Drecker og Robyn ble det en hitparade av de sjeldne på hovedscenen. "Remind Me", "The Girl And The Robot", "Happy Up Here" og "Only This Moment" var alle med. Og selv om det ble litt feil med Anneli Drecker som sang "What Else Is There?" og "Eple"-temaet druknet litt i egen frekvensgrøt var det raskt tilgitt.

Röyksopp-duoen var heltente fra start til mål, og laget et show som vil bli snakket om lenge. Våre egne internasjonale superhelter virker å være en utømmelig hitmaskin, og med et knalltøft liveuttrykk er Röyksopp en attraksjon ingen kan dra på skuldrene av.

RÖYKSOPP: Hadde publikum på tærne med sitt timeslange sett stappet med hits. FOTO: ODD INGE RAND.

Odd Inge Rand

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME