Puls 30.12.08


U2: I stadig resirkulasjon.




Tips noen om denne saken


Les også





Kalender



Resirkulert rockjournalistikk

Jeg leser Aftenposten, og lurer på om ingen verdens ting har forandra seg på 25 år? Tittelen er "Resirkulert rock", artikkelen står på trykk 30. desember 2008 - og det handler om å se inn i vår aller nærmeste framtid på platefronten.

Det er Aftenpostens utmerkede musikkjournalist Crecilie Asker som signerer. Omkransa av Bruce Springsteen, Diana Krall, Bono, Whitney Houston og Dave Gahan, skal artikkelen i hovedsak bevise at veteranene fortsatt er konger på haugen.

Men det kommer et ekstra poeng. Under mellomtittelen "Ny innpakning", åpner hun:

"Men det er ikke bare veteranene som skal redde det kommende plateåret fra de dårlige økonomiske utsiktene. En minst like viktig inntektskilde blir alle reutigvelsene som skal pumpes ut."

Cecile Asker bedriver ikke plagiatvirksomhet, men dette er faktisk en presis resirkulasjon av alle de "oppsummering-av-året"-lederartiklene som sto på trykk i PULS, Beat og Nye Takter i tidsrommet 1984-1992.

Jeg har ikke tall på antall ganger jeg har kalt platedirektørene inn på teppet for å fortelle dem at "nå må dere faen ta meg skjerpe dere! Sats på nytt stoff!"

Men er det bare signaturen som er forandra - fra Skjeklesæther og Rønsen til Asker? Nei. Men la oss ta det i tur og orden.

Det er ingen krise at Springsteen, Krall, U2, Whithey Houston og Depeche Mode planlegger å gi ut plate neste år. Tvert i mot, vil jeg si. Jeg ser med glede fram mot disse utgivelsene - akkurat som jeg tidlig på 80-tallet gleda meg til nye album med Frank Sinatra, Fleetwood Mac og Pink Floyd.

Det handler altså ikke om alder. Heller ikke om reutgivelser/samlealbum. Musikkpressa hadde for 25 år siden en samstemt aversjon mot denne typen utgivelser. Vi ville ha "the real thing", og forlangte nærmest at alle skulle være som oss, skribentene - at publikum satte seg inn i det aktuelle stoffet. Og i et slikt perspektiv sto "samlealbum" bare i veien.

Jeg skjønner fortsatt poenget, men mener standpunktet er feil.

Det faktum at jeg - som ikke levde mens Ella Fitzgerald var på sitt beste - i dag kan gå i butikken og handle tre-fire-fem forskjellige samlinger av hennes ypperste innspillinger, er selvfølgelig et gode. Det samme må være tilfelle med 20-åringer av i dag, som kan velge å vrake i samlinger med The Beatles og Raga Rockers.

I motsetning til for 25 år siden, vil jeg i dag mene "The Very Best Of" og forseggjorte reutgivelser representerer helt vesentlig, kulturhistorisk virksomhet.

(Vi kan diskutere om denne typen utgivelser i dag kommer for tidlig i artistens karriere, men det blir uansett et komma i sammenhengen.)

Så hva er forskjellen på PULS/Beat/Nye Takter i 1987 og Aftenposten anno 2008? I all hovedsak denne: Cecilie Asker vil få adskillig færre muligheter til å resirkulere sin egen kommentar. Rett og slett fordi det om to-tre år ikke lenger blir gitt ut plater.

Paradoksalt nok: Den viktigtste oppgaven for det som måtte være igjen av "platebransje" i 2010, vil være å sikre at det forrige århundres populærmusikk gjøres tilgjengelig på plattformer og format som er i bruk i sin samtid. Altså: Bare retro!

Vi snakker med andre ord om en svunnen tid. Jeg syns det er fint at U2 og Springsteen kommer i ny innpakning/reproduksjon i CD-format. Men det er mye viktigere at all denne fantastiske musikken gjøres tilgjengelig for nåtidas tenåringer som har lyst til å sette seg inn i soundtracket til sine foreldres ungdom.

Så får framtida vise hvordan moderne tiders "platebransje" kommer til å fortone seg. Foreløpig er det vel telefoni- og databransjen som ligger best an i løypa. Og for publikum spiller det faktisk ingen rolle om utgiveren heter Bill Gates eller Richard Branson; Microsoft eller Virgin - det vesentlige er at du og jeg er i stand til å få tak i musikken gjennom en form for rettferdig handel.

I mellomtida er det bare å håpe at de multinasjonale selskapene gjør jobben sin, ved å pøse ut retrosamlinger så mye CD-pressene tåler.


Arild Rønsen





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!