The September When: Judas Kiss
Ikke akkurat hva den gamle fansen hadde forventa seg. Men The September When har kommet opp med sin beste plate noensinne - ei skikkelig indierock-perle!
Billedlig uttrykt: Der The September When for 15 år siden gikk i spora til Simple Minds, tråkker de nå i stier som minner om de samme som Eels har vandra i gjennom hele sin eksistens.
Det har resultert i et album som på ingen måte er umiddelbart fengende, men som til gjengjeld stadig vokser seg inn i deg. Uttrykket er valgt med omhu. Om du lar "Judas Kiss" rulle tilstrekkelig antall ganger, vil du oppdage at sangene tar bolig hos deg.
The September When anno 2008 er et reint gitarband. I den grad de benytter seg av keyboards - og det gjør de - låter det ikke "orkester", men heller god gammeldags hammond B3, tidvis et kirkeorgel, eller noe i nærheten av Fender Rhodes. Soundet er uansett frambrakt av folk som kan finessene i faget.
Åpningskuttet er representativt. I bunn og grunn en streit tregreps-låt, men så lar de bassen vandre sine egne veier mot slutten av hver runde - hvilket gir en herlig effekt. Det er en teknikk Paul McCartney, Coldplay og Elton John er mestere i, men det funker like fint, og gjør nøyaktig samme nytte, i The September Whens indie-utgave.
Morten Abel har alltid hatt utprega god smak. Den har han tatt med seg inn også i det reetablerte September When.
Del på Facebook | Del på Bluesky