Puls 29.11.08


White Lord Jesus
…Into That Good Night
Playground

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på White Lord Jesus - …Into That Good Night (Kelkoo)

Søk etter White Lord Jesus: …Into That Good Night på Amazon.com


Les også





Kalender



White Lord Jesus: …Into That Good Night

Det at et band først kommer med en oppfølger til debututgivelsen etter 24 år hører definitivt til sjeldenhetene. Norske White Lord Jesus tilhører denne sjeldne rasen. For 24 år siden gjorde de furore i enkelte undergrunnsmiljøer med sin kassettutgivelse "Amen". Vil det samme skje med "…Into That Good Night"?

Antakelig ikke. Eller mer korrekt, helt sikkert ikke. Ikke fordi "…Into That Good Night" er et dårlig album som de fleste bør styre elegant unna. Neida, albumet er gjennomarbeidet og godt og har mange utmerkede kvaliteter og har samtidig bevart mye av det opprinnelige.

Likevel vil ikke denne skiva bli en undergrunnsklassiker slik "Amen" ble. Dette fordi mye har skjedd på 24 år. Den musikken White Lord Jesus leverer er ikke lenger like unik som den var, selv om den har særtrekk, stemninger og gode ting ved seg som vil kunne omfavnes av mange. Jeg er selv en av de mange. Ikke så rart tatt min egen alder i betraktning og det faktum at melankoli og melodi i åttitallssyntetisk innpakning tidvis tiltaler. White Lord Jesus er et slikt band som rimelig uproblematisk og uanstrengt greier å overbevise meg.

Bandet eller prosjektet om man vil, består av ASK og Tognazzi, som det også gjorde i 1984. ASK var den gang kjent som Tristan Christ, men har denne gangen anstrengt seg mindre for å skjule sitt alter ego som er Arvid Skancke-Knutsen. Tognazzi er fortsatt Thomas Robsahm, som for kulturinteresserte tør være mer kjent for annet enn musikk de seneste årene… Skancke-Knutsen husker jeg selv som skribent i musikkpublikasjoner på åttitallet og da spesielt Rock Furore, om jeg ikke husker helt feil. Jeg husker ham som en interessant personlighet og god skribent, som ikke la skjul på sin kristne tro. Jeg skal ikke hardnakket påstå at White Lord Jesus er et såkalt kristent band, men at gjennomgangsmelodien i det lyriske har et klart definert innslag av religiøsitet er det liten tvil om. Jeg innrømmer ubeskjedent uten videre at jeg ikke har tatt meg tid til dypdykk i ASK sine tekster. Det betyr ikke at de er uinteressante og uten verdi. Det er bare det at jeg stadig lar meg fascinere av samspillet mellom det goth-melodiske, taktfaste og samtidig flytende og lett hypnotiske uttrykket i musikken og vokalen som gjør at konsentrasjon om tekstene lett blir forstyrrende for musikkopplevelsen.

Mye kan sies og skrives om denne skiva og kanskje mange vil bruke mye tid på nettopp dette. Selv nøyer jeg med å slå fast for egen del at jeg liker denne platen mer og mer jo mer jeg hører på den. Her er mange spennende detaljer og gode melodier og stemninger jeg liker, men også noen smått uinteressante partier. Men de overskygger ikke det faktum at White Lord Jesus har levert en god plate.
Om de minner om The Sisters Of Mercy, som er det første som slår meg, eller andre spennende særegenheter, skal ikke jeg mene for mye om. Men at man må trives med denne noe sære gothiske uttrykksformen og en del syntetisk og tilnærmet åttitallslyd tror jeg at jeg kan ha belegg for å mene. Samtidig har White Lord Jesus beholdt blåsere i enkelte låter og der de gjør nettopp det viser duoen styrke, som jeg synes de de burde ha utnyttet bedre på platen.

ASK og Tognazzi har også med seg flere dyktige gjestemusikere og disse bidrar flott til å gjøre "…Into That Good Night" til en bredspektret, god og overraskende plate. Ikke minst gjelder dette coverversjonen av Dylans "The Ballad Of Hollis Brown"


AJ Blisten





submit to reddit







Siste saker

Lars Kolberg: Sort Blod

Summoning: With Doom We Come

Westhagen: Time To Leave Things Behind

Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.