Puls - Slayer: Leie av seg selv

(Oslo/PULS): Slayer fortsetter med sitt korstog "The Unholy Alliance" annenhvert år. Slipknot målte krefter med Slayer i 2004, mens In Flames knuste thrashlegendene i 2006 og i år gikk Trivium av med seieren. Slayer i 2008 fremstår som et band som er drit lei. Kanskje aller mest av seg selv.

Men det var altså flere band som sto på plakaten denne kvelden. Amon Amarth hadde gjort seg ferdige med sine tilmålte minutter da Puls entret lokalet. Da var det imidlertid tid for å se Mastodon i Oslo for første gang på en god stund. Neste år kommer bandet ut med nytt album, mens i Spektrum ble det en passe inadvent halvtime med gammelt stoff fra kanskje verdens mest høylytte trio.

MATT HEAFY: Det sprutet litt mer av Trivium enn headlineren. Foto: Odd Inge Rand.

Trivium virket kanskje hakket mer tente der de løp rundt på scenen og energibombet et publikum som i beste fall strakk seg mot 3.500 mennesker. Trivium trakk nok mange av dem, deres utsolgte konsert i fjor vår på Sentrum Scene friskt i minnet. Shogun er årets album, og Trivium gikk brutalt til verks med "Kirisute Gomen" med en svært så tent Matt Heafy bak mikrofonen.

Bandet disket opp med et svært så underholdende sett med mesteparten av låtene fra Shogun. I all iveren var kanskje "Down from the Sky" noe stressende rask, men som liveband er Trivium en forrykende opplevelse. Så også i Oslo Spektrum denne kvelden, selv om vi venter med glede på en eventuell headlinerkonsert på en av klubbscenene våre.

JEFF HANNEMAN: "Hanneman - Antichrist - Premium Quality" står det på gitaren. Det har forsåvidt stemt en gang, men ikke nå. Foto: Odd Inge Rand.

Slayer lever forøvrig bare i fortiden, til tross for at albumet deres Christ Illusion (2006) var en opptur etter at Divine Intervention (1994), Diabolus In Musica (1998) og God Hates Us All (2001) ikke var allverden i forhold til det de produserte på 80-tallet. Tom Araya og resten virker imidlertid rimelig leie av hele sirkuset, og spiller låtene sine som om det skulle vært et alternativ til å spikre paller under samfunnstjeneste.

"War Ensemble" og "Chemical Warfare" kom som vanlig tidlig, og Slayer gjorde også "Jihad" og "Cult" fra den hittil siste platen. De to siste med et ørlite hakk mer motivasjon enn "South Of Heaven" og "Seasons In The Abyss", selv om sistnevnte var et nødvendig temposkifte i den ellers monotone og lite utadvente konserten fra de gamle heltene.

Reign In Blood er kanskje albumet som definerte ekstremmetallen sammen med Exodus' Bonded By Blood og Metallicas Master Of Puppets. Og Slayer vet å utnytte da de spilte hele albumet i Oslo Spektrum. Men selv den gaven ble levert på en slik måte at publikum holdt seg faretruende rolig i rekkene foran Tom Araya, Jeff Hanneman, Kerry King og Dave Lombardo.

På tide å bevise igjen, gutter. Ellers er det vel bare å pack it up. I forhold til sin egen katalog er det vel langt fra "Reborn". Det virker kanskje mer som "Postmortem" dette her...

Odd Inge Rand

Siste saker

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME

VIOLET ROAD - VIOLET ROAD