The Heretics: So Far Behind That We're Ahead
Glade amatører som manøvrerer sjarmerende blant soul- og garasjerock.
EPen er et mystisk og uangripelig format for mange. En slags innspilt limbo. Forkortelsen står for Extended Play og kan kanskje best forståes som en lang singel eller en kort plate. Vel, nok om det. So Far Behind That We're Ahead er ihvertfall en EP. En EP som er kort, kjapp og intens. Et riktig trekk for en debut. Lytteren får lyst på mer fremfor å bli overmett. Plata maner til fest med sin garasjerocka soul. Jeg tror ihvertfall det kan kalles det. Hvem vet hva sjangre betyr lenger? Det er faktisk ikke så mye å sette fingeren på. Så lenge uhøytidligheten er såpass vel sementert og målsettingen er spikret. The Heretics er en guttegjeng fra Bergen som er ute etter å ha det moro. Det smitter.
Plata har mye spilleglede og referanser. Hvis du legger øret inn til høytaleren kan du høre Robby Krieger inni der, ingenting feil med referanser. Ihvertfall ikke når det er gjort på denne måten. So Far Behind That We're Ahead er en fest og et fyrtårn mot et velkomment vennskap.
Intuisjonen min fortalte meg forøvrig at dette er musikk for folk på farta. Så jeg dytta hele plata inn i iPoden og tok t-banen fra Nationaltheateret til Storo og tilbake. Og det stemmer. Heretics harmoniserer perfekt med bakgrunnsstøyen fra storbyen.
Del på Facebook | Del på Bluesky