Puls 14.10.08


Pål Hetland
Quart - den usminkede historien om Norges viktigste festival
Kagge forlag

Tips noen om denne saken


Les også

Quart-festivalen 2008 er avlyst (06.06.08)

Datarock-reprise på Quart (09.04.08)

Tre nye til Quart (19.03.08)

15 nye til Quart (21.01.08)

To band Quart-klare (03.12.07)



Kalender



Quart - den usminkede historien om Norges viktigste festival

Et partsinnlegg. Innimellom litt for MYE partsinnlegg. Men likevel en av de beste rockebøkene jeg har lest.

Pål Hetland var pressesjef for Quartfestivalen i ti år, fra 1994 til 2004. Han var altså del av den absolutt innerste kjerne helt fra Quart ble en festival å regne med, til starten på den elendigheta som endte med konkurs våren 2008. Det Pål Hetland ikke veit om det indre liv i Quartfestivalen, er neppe verdt å vite.

Han beskriver Quart som ”den viktigste festivalen”, og har antageligvis rett. Så hvorfor mista de grepet så totalt? Ifølge Hetland var det fordi det han kaller Eliten tok over; en sammensausa gjeng som ikke visste filla om det å arrangere festivalen. Dels folk som ville sole seg i glansen, dels folk som var ute etter penger (noen av dem skal ha havna i et skiheisanlegg i Midt-Norge!), dels inkompetente politikere, dels… vel, folk som ikke hadde annet til felles enn at de ikke visste noen ting om Quart. Folk som ikke kunne skjønne bæret av hvordan den gamle ledelsen tenkte, den Hetland altså var en del av, og som i 2004 for sitt bare liv ikke kunne motstå fristelsen av å ha Morrissey på plakaten – selv om de faktisk måtte utvide festivalen en dag for å få det til! De tapte penger på stuntet så det sang etter, men de som dreiv Quart var i utgangspunktet en gjeng musikkfreaks, og da var renomméet så betydningsfullt at de tillot seg et kalkulert tap – så lenge ”det var en kul måte å tape penger på”.

Dette skal ikke forstås dit hen at de ikke hadde øye for penger; de skjønte utmerka godt at skulle det bli noen festival året etter, så burde regnskapet for årets happening helst gå i pluss. Ifølge Hetland gikk festivalen med overskudd hvert år i tidsrommet 1998-2002, uten offentlig støtte av noe slag. Med en støtte på åtte millioner, gikk festivalen i 2007 med et underskudd på 16 millioner. Året etter, et Quart-år som ikke varte mer enn et halvt år, ble det svidd av 18 millioner – uten at det ble stemt så mye som en gitarstreng ute på Odderøya.

På denne bakgrunn synes det betimelig at Hetland, som mang en gang er blitt beskyldt for å være amatør, tillater seg å spørre hvem som egentlig var amatører.

Det har blitt mye støy omkring Hetlands utlegninger om narkotikatrafikken på Quart. Han må selvfølgelig ha vært klar over at så kom til å bli tilfelle, men jeg tror ham på hans ord når han sier at han personlig syns dette er sært så det holder. Det er bare i Norge C-kjendiser fortsatt kommer på forsida av tabloidene for narkotikamisbruk, som han skriver, og mener festivalen under hans ledelse forsynte de artistene som ba om det ”uten at det ble ansett som spesielt kriminelt. Det var bare snakk om å yte litt ekstra service og ta godt vare på våre millioninvesteringer.”

Det er god grunn til å anta at Quart ikke var aleine om denne praksisen i festivalmiljøet.

NRK kommer meget uheldig ut av Hetlands historier, i og med at han sier han forsynte de fleste, men aldri Statskanalen – fordi de alltid sjøl hadde med seg hva de trengte. En udokumentert påstand, i likhet med de som omhandler et utall band som får sine vaner relativt detaljert beskrevet – men det betyr jo ikke at historiene ikke er sanne. Beretninga om Lee Scratch Perrys besøk i Kristiansand, som fikk hasj direkte fra pressesjefens hånd, er særdeles lystig lesing, likeså den om Ash, som kjempa innbitt for sitt image ved å slå i stykker et hotellrom – men som ble snytt for betalinga, da hotelldirektøren gikk ut og benekta det inntrufne, og tvert i mot omtalte irene som veldig hyggelige gutter!

Quart ble etter hvert for stor til å kunne opprettholde rein indie-booking. Samtidig er det en sannhet at festivalen aldri ville oppnådd den statusen den fikk, uten at festivalens ledelse var opptatt av musikalsk profil, ikke først og fremst profitt. Hetland karakteriserer bookinga som resultat av ”et oppriktig ønske om å gjøre folk mer musikalsk bevisste”. Quartledelsen tenkte nok veldig mye sånn som musikkjournalister har for vane å tenke, i hvert fall i ungdommen: ”Hvis vi kunne påvirke ungdommen nok til at de ved neste besøk på Platekompaniet kjøpte en av skivene til Einstürzende Neubauten i stedet for Absolut Music, så hadde vi gjort noe riktig.”

Så får vi heller tåle at Hetland er i overkant eplekjekk når han betegner Kent som ”Sveriges svar på Bonnie Tyler”, og heller kose oss med hans nesegruse forhold til David Bowie.

Hetland er frimodig i sine ytringer fra perm til perm, men jeg syns det er dårlig gjort at han avslører vanene til Knoll og Tott – to mann i lyd- og lyscrewet som bare være ytterst lett gjenkjennelige for alle som noen gang har vært borti dem. På samme vis ser jeg ikke hensikten med å henge ut Åsne Seierstad, som en tidlig natt åpenbart befant seg i selskap med en partyfikser som hadde såååå lyst til å være med på det nachspielet Hetland hadde skrytt på seg med Alicia Keys.

Hetland skriver både godt og overbevisende - så overbevisende at han greier å røre hjerterøttene til en innbitt motstander av svartebørssalg. Hans daværende kone hadde jo kjøpt de etter hvert så omtalte billettene på Posten, det handla altså ikke om "internbilletter" - og ville bare at ekteparet skulle ha råd til en etterlengta ferie etter festivalen... sukk.

Til alle dere som har lest Håkon Moslets bok om Turboneger: Den gamle pressesjefen i Quartfestivalen mener P3s musikksjef farer med sludder når det kommer til honorarer.

Boka er ført i pennen i et saftig, godt og variert språk. Det er så avgjort med på å gjøre ”Quart – Den usminkede historien om Norges viktigste festival” til en av de viktigste dokumentasjonene av populærkulturen slik den arter seg, også her til lands, 50 år etter at Bill Haley sang ”Rock Around The Clock”.


Arild Rønsen





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!