Eivind Opsvik: Overseas 3
Sjekk det sløye hornet. Henslengt jazzskive, kis. Eivind Opsvik nikker tilbake til Norge fra New York, New York.
Gjennom nyere historie har et utall nordmenn flykta sitt langstrakte hjemlandet for å patte på mulighetens bryst, USA. Landet hvor alt er større og mer absurd. Eivind Opsvik bor der, i New York. Rein gjetting konkluderer med at Opsvik ikke flytta dit på grunn av en potetnød, men heller for å stelle sine jazzmuskler. Som bassist trenger han det. I byen som aldri legger seg nedpå spiller Opsvik jazz med sine venner og gir ut plater om å være langt hjemmefra. Som tittelen antyder er dette den tredje installasjonen i en serie, men likefullt en enkeltstående utgivelse.
Eivind Opsvik har på "Overseas 3" klart et kunststykke ikke alle jazzere har i seg, å holde igjen. Små velplasserte dæsj av ulyd gjør plata akkurat skeiv nok til å kalles skeiv, og akkurat nok ambisiøs til å ikke kalles strebersk. Den non-lineære bakpå-jazzen til Opsvik oppleves best mellom linjene og er derfor ikke materie for nybegynnere. Hvis jazz er grunnleggende gresk for deg kan det være hensiktsmessig å starte et annet sted for så å komme tilbake. For oss andre kan "Overseas 3" være en ganske stor opplevelse hvis dagsformen er passende, riktignok. Ved et par anledninger er lydbildet ikke helt ulikt Jan Garbareks legendariske forsøk på musikalske tolkninger av landskap. Men her er de faktisk bedre. Igjen, med en perfekt dose ambisjon. (Garbarek er en av de som ikke alltid vet når nok er nok.) En av de virkelige store protagonistene innen jazz, Cannonball Adderly, var også opptatt av New York. Han likte ikke å spille konserter i Los Angeles for han mente byen var påtatt og ytret i California ordene; Hipness is not a state of mind, its a fact of life. Opsvik opererer innenfor de rammene, med hell.
Del på Facebook | Del på Bluesky