Beady Belle: Belvedere

Pop med en touch av jazz, eller jazz med en touch av pop? Det kan egentlig gå ut på ett. Vellyd er det, okkesom. Jeg har aldri vært spesielt begeistra for dette bandet, men denne gangen treffer de planken med hårfin margin.


Beate S. Lech skriver nesten alt stoffet, og har virkelig utvikla seg til en låtskriver av rang – ikke minst er lyrikken hennes nydelig. Hun finsikter ikke inn mot det mest refrengvennlige, men skriver likevel lett tilgjengelige sanger – også for et øre som i utgangspunktet ikke er innstilt på ”særheter” av noe slag.

Som vokalist er Lech ikke prangende, men ytterst behagelig. En jazzens Elvira Nikolaisen – som nyter en type respekt hos kolleger som gjør at storheter som Jamie Cullum og India Arie har sagt ja til å gjøre hver sin gjesteopptreden. På instrumentalsida deltar likeså storheter som Anders Engen, Jørn Øien og Geir Sundstøl.

Det hele tilrettelegges nennsomt av herrene Erik Holm (trommer) og Maris Reksjø (bass); Beady Belle er ikke akkurat et band som vræler ut sitt budskap.

Det er altså i all stillhet, i dobbel forstand, at de med ”Belvedere” serverer et høykvalitetsalbum.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sofistikert - med sofistikerte kvinner i front

(07.05.18) Fremragende kvinner i moderne, norsk musikkliv? Det vrimler av dem.


Beady Belle: Closer

(10.03.05) Bak artist- eller bandnavnet Beady Belle skjuler Beate Slettevoll Lech og Marius Reksjø seg. Siden bandets første CD, "Home", så dagens lys i 2001, har Beady Belle reist store deler av verden rundt og skaffa seg et stort og hengivent publikum. Absolutt ingenting tyder på at tilhengerskaren kommer til å bli noe mindre etter at "Closer" har sett dagens lys.


Beady Belle: Cewbeagappic

(21.05.03) Vokalisten Beate S. Lech og bandet Beady Belle har vist gjennom siste halvdel av 90-tallet at de hver for seg og som band har kvaliteter av typen heftig. Beady Belles andre CD vil garantert ta begge ut i verden i enda større grad enn til nå.


Beady Belle: Home

(09.05.01) Beady Belle er flinke, men har lagd ei plate så åleglatt at den er umulig å få tak på.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.


Hvilken triumf, Sondre Lerche!

(24.08.26) «Acrobats» byr på en detaljrikdom til å miste pusten av. Et helt utenom det vanlige, popmusikalsk verk.


Sodakill - et "ordentlig", kvinnelig rockeband

(24.08.26) Fra The Runaways, via L7, til Sodakill.


Toria Wooff trollbinder oss

(21.08.26) Hun har en utrolig behagelig stemme, ingen vibrato å høre, bare vakker sang og fantastiske tekster.


Gnistrende Live-Evil, Cosmopolite!

(20.08.26) Gjennom et etter hvert langt liv som publikummer, har jeg hatt mange uforglemmelige konsertopplevelser. Det som utspilte seg på Cosmopolite 15. august det herrens år 2026 skriver seg glatt inn på min personlige Topp 5-liste. Og der er nåløyet trangt.


Jaga og KSO – altfor mye på en gang

(19.08.26) Jaga Jazzist og Kristiansand Symfoniorkester – et samarbeid der absolutt ingenting kunne skjære seg?