Duffy: Rockferry

Mye fuzz for lite. Duffy har lagd ei kul plate - som like gjerne kunne vært innspilt midt på 60-tallet. Det er i og for seg ikke noe galt i det, og hun har altså kommet opp med et svært så hyggelig debutalbum.


Hun kommer fra Wales, og har på låtskriversida blant annet fått hjelp av den gamle Suede-gitaristen Bernard Butler.

Plata inneholder i sin helhet klassisk pop/soul, slik denne sjangeren ble utforma i studioene til Stax og Motown for snart et halvt århundre siden.

Alle komposisjonene er åpenbart skreddersydd for en slik produksjon, slik at resultatet er forbilledlig stilreint.

Dette er altså ikke å betrakte som noen advarsel. Det måtte i så fall bli til dere som skulle gå i den trua at dere har noe nytt i vente. I så måte vil man måtte bli skuffa.

Den som derimot fortsatt liker the sound of Dusty Springfield og Petula Clark - han eller hun har en godstund i vente.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Clipse og Tomora til topps fredag

(15.08.26) En rap mesterklasse fra veteranene Clipse og euforisk dansbar elektronisk musikk med Aurora og Tom Rowlands fra The Chemical Brothers var de store høydepunktene fra fredagens Øyafestival, sett fra mitt ståsted. Likevel ikke like sterk som dagen i forveien - tross at både Westside Cowboy og James K også leverte inspirerte opptredener som frister til gjenhør og gjensyn.


Tid for å nyte behaget i Maridalen

(15.08.26) En smak av honning, pleier Lars Lillo-Stenberg å si. En smak av behag, vil jeg si. Det ble ingen gudstjeneste i kirken denne kvelden, men kirkerommet egna seg ypperlig for denne intimkonserten.


Wilco er lyden av sommer

(14.08.26) Hvis du vil smake på den gode sommerfølelsen, kan du putte jordbær i munnen. Og når du er mett, kan du fylle på med Wilco i ørene.


Geese viste seg hypen verdig

(14.08.26) Bunnsolid håndverk og maktdemonstrasjoner fra Nick Cave og hans gjeng og Wilco tok nok mest oppmerksomhet hos et meget voksent publikum på en usedvanlig sterk enkeltdag under Øyafestivalens andre dag i Tøyenparken. For oss var det likevel mer tidsriktige artister som Geese og Blood Orange som ga mest energi og festet seg i hjerteroten. Geese viste seg mer enn hypen verdig, og vil etter all sannsynlighet stå igjen som undertegnedes beste opplevelse i Tøyenparken 2026 med sin tøyelige, angstfylte indierock.


Komplett galskap forkledt som J-Pop

(13.08.26) Dette er nok noe av det rareste jeg har hørt på et par tiår. Jeg hører elementer av det jeg antar er J-Pop, men det aller meste minner om en schizofren blanding av alt jeg har hørt av skiver og konserter de siste to årene.


Cortex-klimaks med Nels Cline!

(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?