Duffy: Rockferry

Mye fuzz for lite. Duffy har lagd ei kul plate - som like gjerne kunne vært innspilt midt på 60-tallet. Det er i og for seg ikke noe galt i det, og hun har altså kommet opp med et svært så hyggelig debutalbum.


Hun kommer fra Wales, og har på låtskriversida blant annet fått hjelp av den gamle Suede-gitaristen Bernard Butler.

Plata inneholder i sin helhet klassisk pop/soul, slik denne sjangeren ble utforma i studioene til Stax og Motown for snart et halvt århundre siden.

Alle komposisjonene er åpenbart skreddersydd for en slik produksjon, slik at resultatet er forbilledlig stilreint.

Dette er altså ikke å betrakte som noen advarsel. Det måtte i så fall bli til dere som skulle gå i den trua at dere har noe nytt i vente. I så måte vil man måtte bli skuffa.

Den som derimot fortsatt liker the sound of Dusty Springfield og Petula Clark - han eller hun har en godstund i vente.


Del på Facebook | Del på Bluesky

CC Cowboys – et slags perpetuum mobile

(16.02.26) Er CC Cowboys stadig et relevant band? Ja – Magnus Grønneberg & Co har en bemerkelsesverdig stayerevne.


Solgløtt fra Marte Eberson

(15.02.26) Akkurat idet januar går over i februar, når mørket fortsatt er tungt, men likevel bærer i seg en stripe av lys og håp, da slipper Marte Eberson albumet «Lights From the Ocean». Hun byr oss opp til dans i havets rytmer: bølgende og bevegelige, i stadig veksling mellom ro og uro, lys og mørke.


Hva fant Morten Abel i arkivet sitt?

(14.02.26) På engelsk igjen, og en liten dæsj arabisk sang og resitasjon. Holder en av norsk popmusikks aller flinkeste melodisnekkere koken?


Veldig amerikansk, super skotsk indie

(11.02.26) Gitaren som bærebjelke, historien i sentrum og en vokal som sprekker akkurat nok til at du tror på den.


Sårt og skrålende Wednesday

(09.02.26) Med skringrende skarp gitarstøy, power akkorder, skrik og sår twang ga Asheville, North- Carolina- kvintetten Wednesday valuta for pengene til et forhåndsutsolgt Parkteatret i Oslo.


Jaguar 777 - variert ensformighet

(09.02.26) Noen skiver er mer vriene å anmelde enn andre, av forskjellige grunner. Debutskiva til Jaguar 777 havnet i den smått forunderlige og sære kategorien «musikk jeg ikke misliker, men jeg vet heller ikke om jeg egentlig liker den».