|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 25.03.08
Sammenlign pris på The Raconteurs - Consolers Of The Lonely (Kelkoo) Søk etter The Raconteurs: Consolers Of The Lonely på Amazon.com Les også Ny headliner til Hove (12.03.08) Bob Dylan og Jack White sammen på scenen (23.09.07) Quart 2006: dag 2 (06.07.06) The Raconteurs til Quart (21.04.06) Nytt fra White Stripes i november (20.10.04)
|
The Raconteurs: Consolers Of The Lonely Med Jack White i storform er det få ting som kan stoppe denne mannen fra å levere varene sammen med en gjeng som simpelthen gnistrer av spilleglede og kreativitet. Helt siden brakdebuten i 2006 med Broken Boy Soldiers har det vært høye forventninger til oppfølgeren og de innfries til de grader. The Raconteurs er verken nyutdannede rakettforskere eller oppfinnere av kruttet. De er ganske enkelt bare uforskammet flinke på det de gjør samtidig som variasjonen og håndverket er både imponerende og bunnsolid. Dette er lyden av skranglete indierock, rustne gitarstenger, skitne trommeskinn og jordnære menn. Akkurat slik det skal være. Ballet braker løs med tittelsporet Consoler Of The Lonely hvor taktskiftene skifter mellom enkle rockebeats og slimseige partier tydelig inspirert av 70-tallet. Gitarene sitter som klister på asfalt og banker løs på skambankede høyttalerelementer mens Jack White og Brendan Benson utfyller hverandre med tostemt vokal. Førstesingelen Salute Your Solution er en skikkelig festlåt som fyrer løs fra første anslag hvor vokalen går i fortfilm-tempo og med reservert plass til sologitaren. The Switch And The Spur virker spesialbestilt til en film av Quentin Tarantino; dyster, skummel og Americana-inspirert. Til tross for Whites ypperlige vokalferdigheter er det likevel kompanjong Brendan Benson som står for platas kanskje beste låt; Many Shades Of Black er bandets Still Got The Blues, bare mye mer pompøs og Raconteursk. Jack White runder av som en ekte historieforteller med Carolina Drama ala Bob Dylans dramatiske Hurricane. Denne markerer slutten på et album som fortjener mye mer oppmerksomhet enn hva denne vesle anmeldelsen får plass til. Og dersom du likte førsteskiva så er dette antakeligvis også noe for deg. Undertegnede lar kvartetten selv få avslutte med noen kloke ord fra en pressemelding om hvorfor slippdatoen til dette albumet ble hemmeligholdt inntil nylig: The purpose: to get the album to the fans as soon as possible and as we promised. We wanted to get this record to fans, the press, radio, etc., all at the EXACT SAME TIME so that no one has an upper hand on anyone else regarding its availability, reception or perception The Raconteurs
|
Siste saker VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK |
