The Alexandria Quartet: The Alexandria Quartet

Dette unge og lovende bandet fra Haugesund har laget et sofistikert debutalbum som vitner om musikalsk bråmodenhet. Plata inneholder mange gode poplåter som framføres på spennende og originalt vis.


The Alexandria Quartet er et forholdsvis nytt band på den norske rockescenen. Bandet har tidligere gitt ut en EP som var innom VG-lista høsten 2006, og nå er Haugesundsguttene klar med sin første langspiller. Singelen Somewhere har blitt en liten radiohit, og er også inkludert på denne skiva. Bandet er, som mange andre band og artister fra Norges vestkyst, sterkt inspirert av engelsk pop fra 60-tallet og fram til i dag. Artister og band som Nick Drake, Kula Shaker, Keane og The Beatles er sannsynligvis å finne på disse ungguttenes mp-3 spillere.

Gjennom hele plata hører vi flerstemt koring, gitarer og piano og melodiøse poplåter med en melankolsk undertone. Vokalist Odd Martin Skålnes har muligens latt seg inspirere av vokalister som Thom Yorke og Kurt Nilsen. Med seg har han et band med andre unge musikere som greier å gjøre denne musikken spennende og interessant. Bandet har lagt mye arbeid i arrangementer og produksjon, og det har absolutt gjort dette til ei spennende skive.

Låtene presenters i et dynamisk og organisk lydbilde som endrer seg underveis. Men lytteren vil hele tiden kjenne igjen vokalistens særpregede stemme og de gode låtene. Radiohiten Somewhere er en klassisk popballade med mye piano og vokal som vitner om en musikalst bråmodenhet hos disse gutta tidlig i 20-årene. På låta Justine hører vi at bandet også kan levere en fengende uptempolåt med støyende gitarøs. Denne låta vil kanskje bli en live-favoritt på norske rockescener i vår, da bandet legger ut på en liten turne i kjølvannet av plateutgivelsen.

Men først og fremst er dette et uhyre jevnt og helhetlig album som bør nytes fra begynnelse til slutt. Mange gode låter, mange spennende og sofistikerte arrangementer, en dyktig vokalist med et visst særpreg og godt samspill gjør dette til en meget god platedebut!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Chrissie Hyndes vidunderlige duetter

(17.11.25) Det er bare å finne fram de deiligste inneklærne du har og la det stå til. Tenn opp i peisen og hent deg noe varmt å drikke. Gjør deg klar for en elskovsstund med Chrissie Hynde.


Vi vil ha mye mer, In Vain!

(17.11.25) En knapp time med Norges beste post-2000 band er absolutt ikke nok.


Dylan-evolusjonens første fase systematisert

(15.11.25) Denne boksen dokumenterer stegene på en overveldende måte. Alle som er interessert Bob, musikkhistorie, kreativitet, samfunnsgeografi, politisk historie og dets deja vu med vår samtid bør kjøpe den som førjulsgave for seg selv. Så viktig er den.


Hypnotiserende Destroyer

(14.11.25) Dan Bejar og hans seks mann sterke lag åpner overraskende sterkt. Vi lar oss fort fange i den hypnotiserende stemningen og det detaljrike lydbildet. Konserten som helhet fremstår dynamisk og innholdsrik, og gir lyst til å gå i dybden på de sju albumene vi fikk smakebiter fra.


Snille zombier vil redde verden

(13.11.25) «We all know love is stronger than hate, but that isn’t very metal, so instead we say: Don’t get bitten by the wrong ones!» - klar tale fra Dr. Dead, leder for en gjeng med levende zombier som tilfeldigvis ser mer ut som ghouls - demonio necrófago, som det så fint heter på spansk. Gjenferd er så kjedelig ord, synes jeg.


Siste skrik fra Florence + The Machine

(12.11.25) Du vet den følelsen du får når noen setter seg ned med deg og vil ha en prat. Stemmen senkes, tempoet roes, og hvert ord kommer med en tyngde som får deg til å rette deg litt opp i stolen. Du vet at dette blir alvor. Sånn er det hver gang jeg hører på Florence + The Machine – også på det nye albumet "Everybody Scream", Florence Welchs sjette studioalbum så langt i karrieren.