The Alexandria Quartet: The Alexandria Quartet

Dette unge og lovende bandet fra Haugesund har laget et sofistikert debutalbum som vitner om musikalsk bråmodenhet. Plata inneholder mange gode poplåter som framføres på spennende og originalt vis.


The Alexandria Quartet er et forholdsvis nytt band på den norske rockescenen. Bandet har tidligere gitt ut en EP som var innom VG-lista høsten 2006, og nå er Haugesundsguttene klar med sin første langspiller. Singelen Somewhere har blitt en liten radiohit, og er også inkludert på denne skiva. Bandet er, som mange andre band og artister fra Norges vestkyst, sterkt inspirert av engelsk pop fra 60-tallet og fram til i dag. Artister og band som Nick Drake, Kula Shaker, Keane og The Beatles er sannsynligvis å finne på disse ungguttenes mp-3 spillere.

Gjennom hele plata hører vi flerstemt koring, gitarer og piano og melodiøse poplåter med en melankolsk undertone. Vokalist Odd Martin Skålnes har muligens latt seg inspirere av vokalister som Thom Yorke og Kurt Nilsen. Med seg har han et band med andre unge musikere som greier å gjøre denne musikken spennende og interessant. Bandet har lagt mye arbeid i arrangementer og produksjon, og det har absolutt gjort dette til ei spennende skive.

Låtene presenters i et dynamisk og organisk lydbilde som endrer seg underveis. Men lytteren vil hele tiden kjenne igjen vokalistens særpregede stemme og de gode låtene. Radiohiten Somewhere er en klassisk popballade med mye piano og vokal som vitner om en musikalst bråmodenhet hos disse gutta tidlig i 20-årene. På låta Justine hører vi at bandet også kan levere en fengende uptempolåt med støyende gitarøs. Denne låta vil kanskje bli en live-favoritt på norske rockescener i vår, da bandet legger ut på en liten turne i kjølvannet av plateutgivelsen.

Men først og fremst er dette et uhyre jevnt og helhetlig album som bør nytes fra begynnelse til slutt. Mange gode låter, mange spennende og sofistikerte arrangementer, en dyktig vokalist med et visst særpreg og godt samspill gjør dette til en meget god platedebut!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på to forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.


Men hvor slitesterk er «Lux»?

(28.12.25) Du finner «Lux» på x antall anmelderes topp-album fra 2025. Det er litt sånn: «Liker du ikke «Lux» så er det noe du ikke skjønner, vennen min.» Men kommer vi til å huske, enn si spille, «Lux» om 10 år, eller til neste år?


For ei dame, Mavis Staples

(27.12.25) Det begynner å bli litt kjedelig å melde at det går an å levere i en alder av … Mavis Staples er 86, og synger stadig vekk med en innlevelse av en annen verden.


En kveld i Seigmens tempel

(20.12.25) Årets konsertopplevelse? Ingen tvil. Årtusenets konsertopplevelse? Absolutt blant dem. Sorry til dem som ikke kom seg hit. Dere gikk glipp av noe gigantisk fantastisk intimt.