Madcon: So Dark The Con Of Man

Etter at Tshawe Baqwa parkerte danseskoene på hylla og teamet opp med sin trofaste partner Yosef Wolde Mariam la det grobunn til en pr-hype uten sidestykke i norsk musikkhistorie. Madcon med Tshawe i spissen var på tv, radio og i aviser med en velplassert pr-bombe som havnet et godt stykke opp på Richters skala. Så gjenstår det og se om albumet holder mål i kjølvannet av ”Beggin’”.


For førstesingelen ”Beggin’”er en liten perle av en poplåt som har alle ingrediensene som kreves; refrenget er irriterende fengende, låta har radiolengde (3:36) og den er lettspiselig. Så ble låta også opprinnelig unnfanget i det herrens år 1967 av Bob Gaudio og Peggy Farina som et bestillingsverk for smørsangeren Frankie Valli & The Four Seasons (”Can’t Take My Eyes Off You”, ”Big Girls Don’t Cry” og ”Under My Skin” m.fl.).

Det er ikke stort annet som har skjedd siden originalen bortsett fra noen instrumentalpartier som har blitt skiftet ut til fordel for tidsriktig rap. Låta har tålt tidens tann og er like aktuell og fengende som for over førti år siden.

Andre radioaktuelle låt ut er andresporet ”Back On The Road” hvor Madcon har fått hjelp av pensjonistene i Paperboys. Dette er også en retrolåt som klistrer seg til hjernebarken og som det er vanskelig å mislike. Refrenget fungerer for de fleste ører og rappingen får mer plass enn tidligere.

”Hard To Read” får de besøk av landets eneherskende souldronning (pga. mangel på motkandidater) Noora. Etter albumets forrykende åpning blir dette ingenting annet enn et kraftig mageplask fra den skyhøye ”hithøyden”. Det er faktisk ikke før bonussporet (!) ”Loose” at det begynner å bli interessant igjen. Denne låta er i igjen sammenlignbar med de to første singlene fra plata.

”So Dark The Con Of Man” er et typisk norsk rap-album der alt kruttet brennes helt i begynnelsen. De gode låtene er til gjengjeld veldig gode men det greier ikke å veie opp for et gjennomgående lydbilde som hører hjemme på midten av nitti-tallet. Her er det dessverre lite og hente for deg som likte låtene på radio og hadde tenkt å anskaffe deg hele albumet; for det du ikke vet har du som kjent ikke vondt av.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.