Madcon: So Dark The Con Of Man

Etter at Tshawe Baqwa parkerte danseskoene på hylla og teamet opp med sin trofaste partner Yosef Wolde Mariam la det grobunn til en pr-hype uten sidestykke i norsk musikkhistorie. Madcon med Tshawe i spissen var på tv, radio og i aviser med en velplassert pr-bombe som havnet et godt stykke opp på Richters skala. Så gjenstår det og se om albumet holder mål i kjølvannet av ”Beggin’”.


For førstesingelen ”Beggin’”er en liten perle av en poplåt som har alle ingrediensene som kreves; refrenget er irriterende fengende, låta har radiolengde (3:36) og den er lettspiselig. Så ble låta også opprinnelig unnfanget i det herrens år 1967 av Bob Gaudio og Peggy Farina som et bestillingsverk for smørsangeren Frankie Valli & The Four Seasons (”Can’t Take My Eyes Off You”, ”Big Girls Don’t Cry” og ”Under My Skin” m.fl.).

Det er ikke stort annet som har skjedd siden originalen bortsett fra noen instrumentalpartier som har blitt skiftet ut til fordel for tidsriktig rap. Låta har tålt tidens tann og er like aktuell og fengende som for over førti år siden.

Andre radioaktuelle låt ut er andresporet ”Back On The Road” hvor Madcon har fått hjelp av pensjonistene i Paperboys. Dette er også en retrolåt som klistrer seg til hjernebarken og som det er vanskelig å mislike. Refrenget fungerer for de fleste ører og rappingen får mer plass enn tidligere.

”Hard To Read” får de besøk av landets eneherskende souldronning (pga. mangel på motkandidater) Noora. Etter albumets forrykende åpning blir dette ingenting annet enn et kraftig mageplask fra den skyhøye ”hithøyden”. Det er faktisk ikke før bonussporet (!) ”Loose” at det begynner å bli interessant igjen. Denne låta er i igjen sammenlignbar med de to første singlene fra plata.

”So Dark The Con Of Man” er et typisk norsk rap-album der alt kruttet brennes helt i begynnelsen. De gode låtene er til gjengjeld veldig gode men det greier ikke å veie opp for et gjennomgående lydbilde som hører hjemme på midten av nitti-tallet. Her er det dessverre lite og hente for deg som likte låtene på radio og hadde tenkt å anskaffe deg hele albumet; for det du ikke vet har du som kjent ikke vondt av.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.