Madcon: So Dark The Con Of Man

Etter at Tshawe Baqwa parkerte danseskoene på hylla og teamet opp med sin trofaste partner Yosef Wolde Mariam la det grobunn til en pr-hype uten sidestykke i norsk musikkhistorie. Madcon med Tshawe i spissen var på tv, radio og i aviser med en velplassert pr-bombe som havnet et godt stykke opp på Richters skala. Så gjenstår det og se om albumet holder mål i kjølvannet av ”Beggin’”.


For førstesingelen ”Beggin’”er en liten perle av en poplåt som har alle ingrediensene som kreves; refrenget er irriterende fengende, låta har radiolengde (3:36) og den er lettspiselig. Så ble låta også opprinnelig unnfanget i det herrens år 1967 av Bob Gaudio og Peggy Farina som et bestillingsverk for smørsangeren Frankie Valli & The Four Seasons (”Can’t Take My Eyes Off You”, ”Big Girls Don’t Cry” og ”Under My Skin” m.fl.).

Det er ikke stort annet som har skjedd siden originalen bortsett fra noen instrumentalpartier som har blitt skiftet ut til fordel for tidsriktig rap. Låta har tålt tidens tann og er like aktuell og fengende som for over førti år siden.

Andre radioaktuelle låt ut er andresporet ”Back On The Road” hvor Madcon har fått hjelp av pensjonistene i Paperboys. Dette er også en retrolåt som klistrer seg til hjernebarken og som det er vanskelig å mislike. Refrenget fungerer for de fleste ører og rappingen får mer plass enn tidligere.

”Hard To Read” får de besøk av landets eneherskende souldronning (pga. mangel på motkandidater) Noora. Etter albumets forrykende åpning blir dette ingenting annet enn et kraftig mageplask fra den skyhøye ”hithøyden”. Det er faktisk ikke før bonussporet (!) ”Loose” at det begynner å bli interessant igjen. Denne låta er i igjen sammenlignbar med de to første singlene fra plata.

”So Dark The Con Of Man” er et typisk norsk rap-album der alt kruttet brennes helt i begynnelsen. De gode låtene er til gjengjeld veldig gode men det greier ikke å veie opp for et gjennomgående lydbilde som hører hjemme på midten av nitti-tallet. Her er det dessverre lite og hente for deg som likte låtene på radio og hadde tenkt å anskaffe deg hele albumet; for det du ikke vet har du som kjent ikke vondt av.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.