Grande: Uppers, Downers, Screamers & Howlers

Kjetil Grande bedre kjent fra Good Time Charlie leverer en glitrende solodebut som spenner seg over et vidt spekter av musikksjangre. Med hendene godt plantet i bluesen blir likevel lytteren servert en real cocktail av spennende arrangementer og komplekse låter.


Albumet braker løs med ”We Did It All” som ikke en gang Jesse ''the devil'' Hughes fra Eagles Of Death Metal kunne gjort bedre. Dobbel helium vokal og stakkato gitarer fungerer utmerket i hendene på Grande og bandet.

”Do What You Do” gir litt av den samme følelsen som førstnevnte, men her lirer han av seg det frekkeste blueslicket djevelen har hørt på lenge. Midtveis i plata galopperer ”The Legend Of Eddie And James” av gårde i ekte Bonanza-tempo før det hele roes ned med siestalåta ”Shine”, fremført i en behagelig Thomas Dybdahl-stil.

Like etter har pianisten i saloonen fyr i fingrene og spiller som verden avhenger av det i ”Got Your Number”. En tøff låt som virkelig groover i en forfrossen vinterkropp. På toppen av kransekaken serveres ”And I Was Lonely” hvor det blir frigitt plass til en sår sologitar som kan minne om noe fra ”Still Got The Blues” av Gary Moore.

Grande er en virkelig allsidig kar som har et artistisk register som virkelig imponerer. I løpet av albumet er det lett å tro at mannen er halvt kameleon. Det skal nemlig mye til å kunne dra i land et slikt variert låtmateriale uten å senke lista kvalitetsmessig. Det eneste ankepunktet er at enkelte av låtene ikke er like interessante, men dette er likevel mer enn godkjent av solodebutanten Kjetil Grande.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Bendik Hofseths «IX» feires – igjen

(02.07.26) Enkelte utgivelser viser seg mer slitesterke enn andre. Bendik Hofseths «IX» fra 1991 står etter hvert i en særklasse i så måte.


The Baboon Show - herlig, superenergisk gla’pønk!

(02.07.26) Festival - det kan på alle vis være overraskelsenes scene.


Ja, selv jeg blir rørt av fotball

(02.07.26) Jeg kan knapt reglene i fotball, har aldri hatt et favorittlag, og jeg har aldri kjent den berømte fotballfeberen som ser ut til å ramme halve Norge med jevne mellomrom. Jeg er musiker, og jeg har brukt livet mitt på toner, harmonier, konserter og øvingstimer... ikke tabeller, offsider eller overgangsvinduer.


Metallica på cello

(01.07.26) Jeg er veldig glad for at stadig flere rockeband endelig har tatt til vettet og drar inn cello.


DumDum Boys har energien i behold

(30.06.26) Om noen sier det var en dårlig konsert kan du le stygt av dem for dette var akkurat som det skulle være. Årene har gått, men energien består.


Regnet ga aldri opp... ikke Sting heller

(30.06.26) Det regnet før konserten. Det regnet under konserten. Og det regnet lenge etter at Sting hadde forlatt scenen på Sverresborg Arena. Likevel sto nesten 10.000 trøndere løpet ut sammen med den britiske legenden.