Grande: Uppers, Downers, Screamers & Howlers

Kjetil Grande bedre kjent fra Good Time Charlie leverer en glitrende solodebut som spenner seg over et vidt spekter av musikksjangre. Med hendene godt plantet i bluesen blir likevel lytteren servert en real cocktail av spennende arrangementer og komplekse låter.


Albumet braker løs med ”We Did It All” som ikke en gang Jesse ''the devil'' Hughes fra Eagles Of Death Metal kunne gjort bedre. Dobbel helium vokal og stakkato gitarer fungerer utmerket i hendene på Grande og bandet.

”Do What You Do” gir litt av den samme følelsen som førstnevnte, men her lirer han av seg det frekkeste blueslicket djevelen har hørt på lenge. Midtveis i plata galopperer ”The Legend Of Eddie And James” av gårde i ekte Bonanza-tempo før det hele roes ned med siestalåta ”Shine”, fremført i en behagelig Thomas Dybdahl-stil.

Like etter har pianisten i saloonen fyr i fingrene og spiller som verden avhenger av det i ”Got Your Number”. En tøff låt som virkelig groover i en forfrossen vinterkropp. På toppen av kransekaken serveres ”And I Was Lonely” hvor det blir frigitt plass til en sår sologitar som kan minne om noe fra ”Still Got The Blues” av Gary Moore.

Grande er en virkelig allsidig kar som har et artistisk register som virkelig imponerer. I løpet av albumet er det lett å tro at mannen er halvt kameleon. Det skal nemlig mye til å kunne dra i land et slikt variert låtmateriale uten å senke lista kvalitetsmessig. Det eneste ankepunktet er at enkelte av låtene ikke er like interessante, men dette er likevel mer enn godkjent av solodebutanten Kjetil Grande.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Hvilken triumf, Sondre Lerche!

(24.08.26) «Acrobats» byr på en detaljrikdom til å miste pusten av. Et helt utenom det vanlige, popmusikalsk verk.


Sodakill - et "ordentlig", kvinnelig rockeband

(24.08.26) Fra The Runaways, via L7, til Sodakill.


Toria Wooff trollbinder oss

(21.08.26) Hun har en utrolig behagelig stemme, ingen vibrato å høre, bare vakker sang og fantastiske tekster.


Gnistrende Live-Evil, Cosmopolite!

(20.08.26) Gjennom et etter hvert langt liv som publikummer, har jeg hatt mange uforglemmelige konsertopplevelser. Det som utspilte seg på Cosmopolite 15. august det herrens år 2026 skriver seg glatt inn på min personlige Topp 5-liste. Og der er nåløyet trangt.


Jaga og KSO – altfor mye på en gang

(19.08.26) Jaga Jazzist og Kristiansand Symfoniorkester – et samarbeid der absolutt ingenting kunne skjære seg?


Smått genialt, Zeal & Ardor

(18.08.26) Hinsides alt annet jeg hadde hørt. Rett i margen.