Jay-Z: American Gangster
Shawn Corey Carter alias Jay-Z er tilbake med sitt andre album siden pensjonisttilværelsen på ikke mindre enn to år. Det er kanskje ikke så rart han ville legge gullbuksene på hylla som den finansielt mest suksessfulle hip-hop artisten gjennom tidene. American Gangster er inspirert av filmen med samme navn hvor Jay-Z skildrer sin egen fortid fra oppveksten i Brooklyn's Marcy Projects, et av de tøffeste områdene i New York.
Dette er han første konseptalbum og med seg på laget har han en liten arme av ulike produsenter som hver for seg utgjør sterke kort; The Neptunes, P Diddys produsentteam The Hitmen og Kanye West m.fl . Dessverre blir det her mange kokker og dermed mye søl noe som gjør seg gjeldende i et stadig skiftende lydbilde uten den røde tråden.
Det samme gjelder gjesteartistene Lil Wayne, Beanie Sigel og den tidligere rivalen Nas som heller ikke greier å sette sitt preg på en skive som ligger litt under middels nivå av det man kan forvente av hovedpersonen selv.
Limet som holder konseptet sammen er Jay-Zs begavede evne til å skildre miljøet med et enormt lyrisk talent. Dette viser han særlig i Pray hvor livshistorien han skildres gjennom drøye fire minutter. Plata er nærmest ribbet for monsterhits uten at det trenger å ha noe å si for helhetsinntrykket, men etter noen runder merkes det et savn av en krok å henge det på.
Det nærmeste man kommer er Roc Boys (And The Winner Is)
, en gangsters selvrealisering gir seg til kjenne for en som begynte med ingenting og fikk prinsessa (Beyoncè Knowles) og halve hip-hop riket.
Del på Facebook | Del på Bluesky