My Little Pony: Songs In A Major
«Du er på Feisbukk, sant?»
Ehh...nei. Har ikke kommet så langt enda, lissom...
«Nehei, nei. MSN a?»
*rødmer*: Mmm... nei... men jeg har mobiltelefon, jeg kan gi deg nummeret mitt.
«Hva var navnet ditt igjen, a? Finner deg på Mai-Speis, gutten min. Mai-Speis, right?»
MySpace? Jeg gir opp. Jeg er en dinosaur.
Da forrige runde med plater skulle fordeles, fant jeg navnet My Little Pony på selskapet Spoon Train Audio på lista. Begge ubeskrevne blad i boka mi, så jeg Googlet og landa prompte på MySpacesida til My Little Pony. MySpace er et genialt verktøy for å oppdage band som ligger godt under radaren til folk flest; et par sangsnutter, konsertdatoer, en blogg, noen bilder, lignende artister opplegget minner litt om «Vennesider» i skoledagbøker (Husker du disse? Her kunne man fylle inn favorittbukse, egen hårfarge, søteste gutt i klassen og skrive om hvilke fremtidsdrømmer man hadde). Hver gang de store dinosaurene i platebransjen slipper en fis (ja, jeg ser på dere, Radiohead!), gis det bred dekning i alle kanaler. MySpace er i så måte glimrende for små band i startgropa. Ta det nevnte Oslobaserte My Little Pony som et eksempel.
Jeg lovet meg selv at jeg i denne omtalen ikke skulle si noe om Radiohead og det mudderet de har sparka opp den siste tida. My Little Pony fortjener bedre enn som så. Bandet, ja My Little Pony altså, gav nylig ut sin første EP, den fire spor lange Songs In A Major, på selskapet Spoon Train Audio, et DIY samarbeidsprosjekt mellom bandene Senit, That Special Monkey Hug og My Little Pony. I sommer spilte bandet selv inn denne snaut atten minutter lange EP'n ved hytta Hildingstua i Rygge.
 My Little Pony |
Favorittsporet mitt må være låten The Ballad of Johnny Diesel, hvor My Little Pony henter frem en litt rufsete Crazy Horse-gitar og synger om Pappa Diesel som kaster sønnen Johnny på dør etter at guttungen har kommet ut av skapet med sin seksuelle legning. Stakkars Johnny vandrer ensom ut i ørkenen og er i ferd med å gå i hundene før smått konservative Diesel senior husker at også Erling Lae er homofil. Pappa Diesel finner rom i hjertet til å tilgi tørste Johnny, som med pomp og prakt blir reddet i tide! Jeg tviler vel egentlig på at tragedier av samme kaliber som de man finner i det Tom Waits'ke skrekkabinett noensinne vil få rom i sanguniverset til låtskriver Ola Innset i My Little Pony.
Det høres ut som om guttene og jentene som har vært involvert i innspillingen av EP'n har hatt det morsomt på hytta i sommer. Alle sangene er skrevet og sunget av Ola Innset, som med sin sukkersøte vokal bærer de enkle tekstene godt. Skal man tvinge disse låtene ned i båser, vil jeg forsøke å beskrive dem som naiv og glad visepop med brunstøvete countrydryss oppå. Noe fuzzy vinylspraking hadde gitt det rene lydbildet litt ekstra varme og sommer. Bandet fremhever selv Lennon/McCartney og Neil Young som inspirasjonskilder, men tankene mine bærer mer i retning av et falmet fotografi av en ung, velkjemmet Lars Lillo-Stenberg en sen, julidag i Oslo. De fire treklossene på coveret hinter om uskyldsrene barndomsminner fra en tid da hver dag var en burtsdag og MacGyver reddet deg om du havnet i en knipe. Jeg er spent på hva som er neste skritt for My Little Pony: Dette knippet med lette, morsomme låter passer godt på en EP, men spørsmålet er om Oslobandet har strenger nok å spille på for et helt album?
Del på Facebook | Del på Bluesky