Puls 09.11.07


Nirvana, 27/10/93 (foto: Mark Seliger)


Kurt Cobain
Krist Novoselic
Dave Grohl

Tips noen om denne saken


Les også

Nirvana: Unplugged In New York (05.02.08)

In Memoriam: Nirvana 1993 (del 1) (09.11.07)

BIFF 07 - Kurt Cobain: About A Son (22.10.07)

Nirvana MTV Unplugged på DVD (07.10.07)

Ny Kurt Cobain-film på vei (19.01.07)

Låtlista til Nirvana-boksen offentliggjort (01.11.04)

700.000 for Kurt Cobains gitar (19.04.04)

Nirvana 'comeback' seinere i år? (20.08.02)

Kurt Cobains dagbøker i bokform (26.07.02)

Cobains dagbøker blir bok (23.08.01)

Courtney Love stopper Nirvana-boks (02.07.01)

Dave Grohl trommer med Queens Of The Stone Age (27.06.01)

Var det Nirvana som drepte musikkavisene? (19.12.00)

Oasis med Kurt Cobain-tribute (06.04.00)

Kurt Cobain kåra til rockens villbasse (22.03.00)

Ny Nirvana-skive (09.03.00)

Nirvana i box? (16.04.99)



Kalender



In Memoriam: Nirvana 1993 (del 2)

«Rape Me!»

«I don't think MTV would let us play that! Uhm...fuck you all, this is the last song of the evening. This was written by my favorite performer. Our favorite performer isn't it? All of us, do you like him the best? Oh yeah, this guy representing the Leadbelly estate wants to sell me Leadbelly's guitar for $500,000.»

«We'll be passing a bucket later.»

«Yeah. I even asked David Guest ... Geffen personally if he'd buy it for me. He wouldn't do it.»

De var ikke lenger det bestselgende alternative rockebandet. Den siste plata begeistret kritikere, men fremmedgjorde horder av fans bandet hadde erobret med to år gamle «Nevermind». Det var friksjon overalt hvor de beveget seg, bandet så ut til å være på autopilot hver gang de tok til scenen, og den ambisiøse arenaturneen ble møtt med mildt sagt blandet omtale. Tiden da de kunne spille «Token Eastern Song» eller «Floyd The Barber» for tettpakkede Maxwell's i Hoboken, eller Off Ramp Cafe i Seattle, virket som en tåkelagt drøm. Nirvana trengte en seier snart.

«Holy ghosts and talk show hosts»
Bandet og dets management hadde i en tid vært i forhandlinger med MTV om å spille på kanalens Unplugged serie. Som ofte hendte da bandet skulle ha noe med MTV å gjøre, brygget det hurtig opp til stridigheter. MTV ville at de skulle spille hit'ene sine akustisk. «Smells Like Teen Spirit». «Lithium». «In Bloom». Styr klar stoff fra «Bleach» og «In Utero». Dette var selvfølgelig stikk i strid med hva Kurt selv hadde sett for seg; han ønsket å bli tatt seriøst som en låtskriver, ikke som en uflidd talsmann-for-en-desillusjonert-generasjon som MTV kunne tenke seg.

Nirvana hadde spilt en del konserter med Meat Puppets som supportband, og Kurt ønsket å covre tre låter fra albumklassikeren «Meat Puppets II». Gitarstilen til Curt Kirkwood i Meat Puppets er likevel så særegen at bandet fort fant ut at forsøk på å gjøre coverlåter ville falle i fisk. Derfor inviterte de likesågodt «the brothers Meat», Curt og Cris Kirkwood, til å bli med dem på scenen under Unplugged konserten. Dette var enda et skudd for baugen for MTVs del, som i det minste hadde sett for seg en Eddie Vedder eller tilsvarende der oppe med Nirvana.

Curt og Cris Kirkwood dannet Meat Puppets sammen med trommis Derrick Bostrom tidlig i 1980, og signerte platekontrakt med SST, det kompromissløse hardcore, DIY flaggskipet til Greg Ginn fra Black Flag. Phoenixgutta i Meat Puppets utviklet sin helt særegne countrysvidde, psykedeliske punk rock, og de fleste fremhever de første to skivene deres for SST som høydepunktene i Meat Puppets katalogen. Etter moderat kommersiell suksess like etter Unplugged konserten, har brødrene vært av-og-på et par ganger, hovedsaklig på grunn av Cris' dopproblemer, men er for tida tilbake sammen igjen. De slapp ei ny plate tidligere i år.

Tilbake til 1993. Nirvana ankom New York, og spilte New York Coliseum og Roseland Ballroom henholdsvis 14. og 15. november. Unplugged konserten var satt til 18. november, så bandet hadde to hele dager til å få spikret sammen setliste og kjørt gjennom låtene de skulle spille. Øvingene foregikk i SST Rehearsal Facility i New Jersey, 16. og 17. november. Gjentatte forhandlinger, og re-forhandlinger, med MTV opptok mye av bandets tid, og flere involverte beretter om frustrerende venting. Kurt var nervøs, for dette var bandets første helaftens akustiske konsert. Kurt ønsket inderlig at sangene hans skulle tas på alvor, at han kunne få anerkjennelse for tekstene sine (sangtekstene er trykket i «In Utero» coveret; kanskje et tegn på nettopp dette), og så på denne konserten som den endelige litmustesten. Jeff Mason, involvert i produksjonen av serien for MTV, gikk så langt som å si at «Kurt was terrified.» Kirkwoodbrødrene hadde fått forbud mot å røyke gress under øvingene av Nirvanas management (Gud forby at noen skulle ha negativ innvirkning på Kurt!), men, i følge Cobainbiografen Charles Cross, var det Kurt selv som åpenbart var langt fra nykter under øvingene i New Jersey. Han kom alltid seint, og, i Curt Kirkwoods egne ord: «He would show up looking like the apparition of Jacob Marley, all bound up in flannel in a cutting-up-a-deer hat. He looked like a little, old farmer. He thought this disguise would make him fit in with the locals in New York.»


Før Unplugged konserten, Sony Music Studios, 18/11/93

Earnie Bailey, mirakeldoktor for Kurts slitte gitarer, var i øvingslokalet og jobbet på to av hans Mustanger og en Jagstang dagen før konserten. Til Everett True fortalte han: «Every song sounded very rough and awkward, like hearing a band getting together for the very first time. I couldn't believe they were going ahead with this the very next day. It was looking like their first bad career move.» Nøyaktig hvilke sanger som ble spilt ute i New Jersey vet vi ikke med sikkerhet, men en håndskreven setliste fra disse dagene inkluderer sangene «Old Age», «Molly's Lips» og Grohls «Marigold» (en b-side fra «All Apologies» singlen), i tillegg til den mystiske oppføringen «Screen», som kan være en ukjent sang, en kjent sang under et annet navn, eller noe helt annet. Kjeklingen med MTV fortsatte, og dagen før konserten uttalte Kurt at han ikke ville spille. Det var no-show. Amy Finnerty, en MTV ansatt som bandet likte, tonet situasjonen noe ned; til Cross fortalte hun: «He did it just to get us worked up. ... He enjoyed that power.»


Håndskrevet setliste fra øvinger i SST Rehearsal Facility, New Jersey, 17/11/93

«I'm on warm milk and laxatives»
Dagen var omsider kommet, 18. november. På kvelden så alt ut som om det skulle krasjlande: Kurt var fryktelig nervøs, gretten og gjennomgikk heroinabstinenser. Han lå på en sofa, kastet opp, og ba Amy Finnerty om å hjelpe ham ut med «noe» som kunne få ham på beina. Kurt ville åpenbart ikke være klar til konserten hvis de ikke «hjalp ham ut». Noen foreslo valium. Budbringere ble sendt, og Kurt kom seg tilstrekkelig til at han kunne gjennomføre en kort lydsjekk. Han fryktet negative publikumsreaksjoner, og ba Finnerty om å plassere venner og bekjente langs første rad, slik han kunne bli beroliget om noe skulle gå i stå underveis. MTVs Jeff Mason sa i Cross' Cobainbiografi at «There was no joking, no smiles, no fun coming from him. Therefore, everyone was more than a little concerned about the performance.» Meat Puppets' Curt Kirkwood var bekymret siden de ikke hadde fått kjørt gjennom et fullstendig set: «We played the songs through a few times, but never a rehearsal set. There was never any concerted practice.»

Det hang en dyster stemning over Sony Music Studios i New York denne dagen. Scenen var kledt som til en begravelse: Liljer, sorte stearinlys og en diger, krystallysekrone hengende fra taket. Det var anspent, nervøst og sjøsykt. Courtney var ikke til stede; heldigvis, vil nok mange erkjenne. Helgen i forveien hadde hun tatt dop med barnepasseren Cali DeWitt i Seattle. Ifølge Cali dro de to til Sea-Tac for å fly til New York og rekke konserten, men ombestemte da de kom til flyplassen. De overbeviste hverandre om at det ville være bedre for Kurt om de ikke var der. I virkeligheten ville de tilbake til hjemmet i Seattle og skyte opp...

Tilbake i New York entret bandet scenen i et fullsatt Sony Music Studios. Grungeheltene som definerte en hel generasjon var klare for sin første akustiske konsert. Stemningen var elektrisk. En konsert for historiebøkene.


Fra Unplugged konserten, Sony Music Studios, 18/11/93

MTV produsentene ville ha ekstranummer, men Kurt nektet. Etter avslutningen med Leadbelly's «Where Did You Sleep Last Night?» var han tom. Det var umulig å toppe den. Kurt var fremdeles usikker på hvordan konserten gikk, kanskje dels på grunn av den anspente stemningen i studio som smittet over på publikum. Janet Billig, en av Nirvanas managere, var så rørt at hun gråt backstage etter konserten. I hennes egne ord: «Kurt was angry that day, really shitty and moody at everyone around him, but when he got on stage he was incredible. He was in every song. He was so excited about the songs being taken seriously, that they were properly crafted.»

Etter konserten styrte Kurt klar av et «after-show party», og dro fra Sony Music Studios sammen med MTVs Amy Finnerty. Han var usikker, og sa at han trodde ingen i studio likte det de hørte. Finnerty protesterte, men Kurt parerte grettent med at tilskuerne «... just sat there silently.» Finnerty svarte: «Kurt, they think you are Jesus Christ... Most of these people have never had the opportunity to see you that close. They were totally taken with you.» Da de to entret heisen i hotellet hvor bandet var innsjekket, dultet Kurt borti Amy, og sa: «I was really fucking good tonight, wasn't I?»

«But the wine and the song, like the seasons, all have gone»
«In Utero» turneen fortsatte i Florida 26. november, med The Breeders og Come som supportband. Kurts mageproblemer var tilbake i full effekt, og en rekke leger og magespesialister kom og gikk, uten at noen endelig, pålitelig diagnose ble stilt. 13. desember 1993 spilte Nirvana sammen med The Breeders og Cypress Hill på Pier 48 i Seattle, som en del av MTVs «Live N' Loud» nyttårsspesial. Bandet spilte et kortere sett enn de gjorde på resten av «In Utero» turneen.


Nirvana på «Live N' Loud», Pier 48 i Seattle, 13/12/93


Opptak ble spleiset og limt, og MTV viste omtrent halve konserten nyttårsaften 1993. Cali DeWitt beskrev konserten som «magisk», men at det var noe «mørkt» og «dystert» over den: «There was tension all around that night. There was something powerful about the show, but it was more like a dark power. The way he was clapping (sarcastically) at the audience at the end. Things had started to turn weirder.» Rob Kader, fan av bandet helt fra starten i Aberdeen, Washington, uttalte: «It wasn't like the old days, but it was better than the arenas... In the early days Kurt gave every ounce of his energy. By «In Utero» it was gone.» Konsertopptaket tyder på et mer inspirert band enn på store deler av den øvrige «In Utero» turneen; et band som gir noe ekstra siden MTV er der med horder av kameraer. Et lydopptak gjort av en publikummer bærer vitne om en spektakulær fremføring av David Bowies «The Man Who Sold The World»: Antakeligvis konsertens høydepunkt. Bandets siste konserter i USA var ved Seattle Center Arena, 7. og 8. januar, 1994.


Kurt Cobain i «Nulle Part Ailleurs» studioet i Paris, 4/2/94

Cobainfamilien kjøpte et digert, tre-etasjes hus ved Lake Washington Boulevard i Seattle, 19. januar det året. Nye låter, deriblant «You Know You're Right», ble arbeidet på ved Robert Lang Studios i Seattle i slutten av januar, før bandet fløy til Frankrike i begynnelsen av februar, for å ta fatt på den europeiske delen av «In Utero» turneen. I alt 38 konserter var planlagt. For franske Canal+, gav bandet 4. februar en av sine beste TV opptredener noensinne. Som en hyllest til syttitallsbandet The Knack, kledte de seg i hvite skjorter, sorte vester og nystrøkne bukser, og fremførte «Rape Me», «Pennyroyal Tea» og «Drain You». I løpet av «Drain You» sluttet Kurts gitar å virke: Han kastet den på gulvet og hengte seg med begge hender tungt over mikrofonstativet, mens han leverte de siste linjene til låta bedre enn han hadde gjort på over ett år. Fra Paris gikk alt bare én vei; Kurt var deprimert, savnet Courtney, sjalu, overbevist om at hun hadde et forhold til Billy Corgan, slet med mageproblemer og hadde en stemme som lød mer og mer som et slitt, oppbrukt stykke sandpapir. TV opptredenen ved RAI Studios i Roma, 23. februar, vitner om en syk, knapt tilstedeværende, spøkelsesblek Cobain, som antakeligvis hadde lyst til å være hvor som helst, bare ikke der. Nirvanas siste konsert ble spilt i Terminal Einz, en kald, gammel hangar i München, 1. mars 1994. Settet avsluttes med «Heart-Shaped Box». Vokalisten er fullstendig sluttkjørt. Resten av turneen kanselleres da Kurt blir diagnostisert med strupekatarr og bronkitt dagen etter. Om litt over én måned vil alt være over.

Konsertopptaket fra Sony Music Studios ble første gang vist på MTV 14. desember 1993. Konserten ble den første Nirvana-plata sluppet etter Kurts død: Geffen Records gav ut «MTV Unplugged in New York» 1. november 1994. Det komplette konsertopptaket kommer på DVD 19. november 2007.

In Memoriam: Nirvana 1993 (del 1)

Mer om Nirvana:

Azerrad, M.: Come As You Are: The Story Of Nirvana (Virgin Publishing, 1994)
Cross, C. R.: Heavier Than Heaven: A Biography Of Kurt Cobain (Hyperion, 2002)
True, E.: Nirvana – The True Story (Omnibus Press, 2006)

www.nirvanaguide.com
www.livenirvana.com


Hans Joakim Skadsem





submit to reddit







Siste saker

John Legend: En legendarisk konsert!

Billy Elliot: Noe for hele familien!

Pharrell Williams: Skikkelig midt på treet!

Lauryn Hill: Mesternes Mester!

3 nye album med Prince, for første gang siden 2010.

Skjønnheten og Udyret: Pur Magi!