Puls - Quart 07 - Balkansk hip hop og amerikansk folkpunk

(Kristiansand/PULS): Balkan Beat Box var på forhånd tippet å bli festivalens store snakkis, og det samme kan vel egentlig også sies om Dropkick Murphys. Derfor tok vi turen til KlubbQuart-programmet i Hallen natt til onsdag.

Balkan Beat Box beskrives i programmet som etno-punk. Eller rettere sagt hard-core autentisk folk med østblokk-inspirerte techno-beats og skikkelig punktitude. Høres jo forsåvidt veldig spennende ut, og det var en godt befolket konsertsal som syntes det samme.

Halv ett fyres det i gang på scenen, og at det er en energisk gjeng som herjer på scenen er det liten tvil om. Likevel, i mine ører ble dette litt for mye hip hop og litt for lite balkan, for å si det slik. Beskrivelsen av bandet burde helt klart inneholdt kategoriene reaggea og hip hop, for essensen i denne musikken hviler nok sterkest på disse sjangrene. Visst var det engasjerende til tider, men i det store og hele ble det litt for ensformig i mine ører.

Bandets hadde likevel nok happy vibes til at folket lot seg rive med, og med en frontfigur med energi som en duracel-kanin kommer man i hvert fall et stykke. Fett nok, men konserten går nok ikke inn i Quartens historiebøker, og innfridde ikke helt undertegnedes forventninger.

Dropkick Murphys hadde jeg kanskje enda høyere forventninger til, og gruppa leverte bra. Vi snakker om et hardtslående punkband, med en besetning som trakterer alt fra mandolin, trekkspill, piano - og som i tillegg drasser rundt på en sekkepipespiller iført Slayer t-skjorte.

Det er tydelig at gruppa har mange dedikerte fans her i landet, for selv om konserten startet kvart på to på natta, var det fremdeles bra med folk.

Med såpass høyenergisk punk, som samtidig skal involvere en del veldig uortodokse musikkinstrumenter innen denne sjangeren, kan det ikke være lett for lydfolka å skru riktig og perfekt lyd, og det var langt ifra noen optimal lydopplevelse under denne gigen. Det var noe hult og monotont med lydbildet som ødela litt av konsertopplevelsen, men Dropkick Murphys fyrte av salve etter salve uten å bry seg nevneverdig om dette. Litt ensformig blir også dette bandet, men de glimter til såpass ofte at konserten absolutt ble av godkjent karakter.

Espen Hovelsen

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME