Samvirkelaget: Musikk

Hopalong Knut og Gatas Parlament har slått seg sammen til det 12 manns sterke bandet Samvirkelaget. Debutalbumet ”Musikk” blander trøndersk ska og hovedstadsrap i en salig blanding. Dette er rødglødende solidaritet med arbeiderbevegelsen, toppet med fengende melodier som klistrer seg til hjernebarken. I hvert fall en liten stund.


For Samvirkelaget lager akkurat slik musikk du forventer deg når to slike vidt forskjellige band slår seg sammen. Med Hopalong Knut’s ska-beats i bakgrunnen er det enkelt for kvartetten i Gatas å legge deres kjente og kvikke vokal over. Refrengene er naturligvis holdt av til Kristin Jensen sin velkjente, klare vokal og selv om oppskriften er gammel fungerer den godt også her.

Med forklarende små tekster før hver låt i bookleten får man en pekepinn på hva det er bandet vil fortelle og ikke minst hva låtene handler om. Låta Itjnå tar for eksempel for seg lauvbæra som vi nordmenn angivelig har vilt på siden 70-tallets ”viktige og harde arbeid” og det er jo som kjent ”itjnå som kjæm tå sæ sjøl”.

Albumets første låter er de aller sterkeste og Balladen om Ole Høiland og Ikke Snakk Til Meg Om Interiør markerer kvalitetstoppen på denne skiva. Etter hvert blir låtene mindre interessante og lange instrumentalpartier med bl.a Hugo Chavez' tale til FN i 2006 spriter ikke akkurat opp låta (men ja, den er viktig og interessant i seg sjøl, men kanskje ikke så veldig i denne sammenhengen).

Samvirkelagets debutskive er på ingen måte av dårlig kvalitet, men momentet og energien forsvinner desverre ganske raskt og dermed er det vanskelig å gi denne noen toppkarakter. Det er vel og merke på scenen at disse to bandene virkelig får vist sin energi og spilleglede, og skulle de dukke opp i en by nær deg, så gjør nok denne skiva seg godt på vorspielet før konserten.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hopalong AKA - en musikalsk fiesta!

(07.09.25) Hopalong AKA fyrer opp 2025 med et album så eksplosivt at det vil skape rystelser i hele den norske musikkstaten. Dette er nemlig resultatet av et unikt samarbeid mellom Trondheims ska-legender Hopalong Knut og den oslobaserte rap-legenden Aslak Borgersrud fra Gatas Parlament. Sammen skaper de en unik musikalsk opplevelse - et forbilde.


Hopalong Knut: La Pluto Bli En Planet Igjen

(18.03.11) Hopalong Knut er et ska-orkester fra Hommelvik, som ga ut to langspillere og bedrev heftig turnevirksomhet rundt midten av 00-tallet. Etter noen års pause, er et av landets beste liveband tilbake med ny skive.


Samvirkelaget frikjent på alle punkter

(29.04.07) I saken Politiets Fellesforbund annla mot Samvirkelaget, kom det sent lørdag kveld en kjennelse: frifinnelse på alle punkter.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.


Men hvor slitesterk er «Lux»?

(28.12.25) Du finner «Lux» på x antall anmelderes topp-album fra 2025. Det er litt sånn: «Liker du ikke «Lux» så er det noe du ikke skjønner, vennen min.» Men kommer vi til å huske, enn si spille, «Lux» om 10 år, eller til neste år?