My Midnight Creeps: Histamin

Skikkelig bråkete. Råbra. Et slags organisert Sex Pistols. Det går ikke nødvendigvis så fort hele veien, men hele holdninga er pønk.


Robert Burås spiller til daglig gitar i Madrugada. Alex Kloster-Jensen har samme funksjon i Ricochets. Når de nå, i anledning bandets andre langspiller, får følge av Anders Møller, trommis i Euroboys, smaker det mer enn bare litt supergruppe av My Midnight Creeps.

Det ligger snublende nær å si de låter som en mix av Madrugada/Euroboys/Ricochets. Det ville heller ikke være helt galt, men likevel gir sammenligninga feil assosiasjoner. I det minste ligger My Midnight Creeps milevis unna både Madrugada og Euroboys.

Musikken er enkel, rett-fram rock'n'roll - uten å være tradisjonell tregreps-rock. My Midnight Creeps har absolutt ingenting med Chuck Berry å gjøre. Vi skal mye lenger fram i tid for å finne røttene - heller til det tunge & kaotiske lydbildet som tidvis ble skapt i London mot slutten av 80-tallet.

Skal man holde noe mot dette bandet, må det være vokalen. Robert Burås synger ikke dårlig; han er bare en helt ordinær sanger. Men Sivert Høyem ville ikke passa til dette uttrykket. Iggy Pop hadde vært den perfekte vokalisten i My Midnight Creeps!

Låtmaterialet er suverent, og den musikalske framføringa enda mer suveren. My Midnight Creeps er kort og godt et band som henger sammen. Alt stemmer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Robert Burås er død

(15.07.07) Gitaristen Robert Burås er død. Venner fant ham i hans leilighet torsdag morgen, 12. juli 2007. Burås ble bare 31 år.


Helt ålreit, My Midnight Creeps

(16.03.07) (Kristiansand/PULS): My Midnight Creeps ga nylig ut sitt andre album "Histamin" til overveldende gode kritikker. I går gjorde gruppa en intim konsert for omtrent 100 publikummere på Charlie`s Bar i regi av TrashPop.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.