Insense: The Silent Epidemic

Nei, vi er ikke akkurat bortskjemte med at metalcore av dette slaget springer ut fra innsiden av Norges landegrenser. Insense har hengt med åtte år nå, og slipper med denne skiva sin tredje fullengder.


Den fargerike blandingen mellom thrash, hardcore, heavy og death er riktignok utvungen og freidig, men ikke unik. Insense har mange sjangerbrødre i USA, og at nordmennene har hørt sin dose stemningsmettet doomy hardcore a'la Cult of Luna og Neurosis trer klart og tydelig frem i platas siste spor med den noe pessimistiske tittelen Time Wounds All Heals.

Uansett, dette er stort sett stødige saker. Vel, Insense roter seg litt bort i den uryddige og anmassende The Erosion Of Oslo hvor en melodilinje som nesten er pinlig typisk for sjangeren forsøker å binde sammen arrangementene uten å overbevise. Men bandet klarer tross alt å hale helhetsinntrykket energisk i land ved hjelp av det massive åpningssporet Welcome Whore hvor nedstrippet riffing stadfester at det enkle er ofte det beste, og tittellåta, The Silent Epidemic, som viser at variasjonspennet er av langt større omfang enn hva man får med seg ved første gjennomlytt.

I åpningen av denne låta får vi nemlig stifte bekjentskap med bandets melankolske, milde og såre sider. Den bløte mykheten glir imidlertid raskt over til det tunge og hissige før et illsint turbo-parti tar over plassen og Insense gir jernet så kaldt og brutalt som bare et crossover-band av deres kaliber kan gjøre det. Tett, aggressivt og velspilt. Der har du Insense sammenklemt i det berømte nøtteskallet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Insense: s/t

(04.04.03) Syns du det er deilig med litt sint power metal av og til? Da vil du like Intense.


Gateslagsmål i god tone på SoWhat!

(23.08.02) (Oslo/PULS): SoWhat inviterte til Boots’n’Sneakers-arrangement onsdag, noe som betydde en kveld av det tyngre slaget. Kveldens to første band Born Electric og Stonegard gjorde begge finfine opptredener, hvorav sistnevnte skilte seg ekstra positivt ut, men høydepunktet for de fleste var nok likevel metallensemblet Insense.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.