Puls 10.04.07


NELLY FURTADO: Nok til å få folk til å skru på radioen?




Tips noen om denne saken


Les også





Kalender



Musikk til arbeidet?

Kulturnytt i NRKs P2 har denne uka radioen som tema. Intet mindre. Men det kan jo passe bra, siden de befinner seg i radioen. Her er noen strøtanker - både om radioen som sådan, om Kalle Lisberg, om Nils Helldal, og om P3.

Nils Helldal har fortid fra NRK P3 og EMI Records. Han burde således ha solid bakgrunn for egne meninger hva musikk i radio angår.

Til Kulturnytt holder han fram radio med eget innhold som framtidas radio. Du må ha noe å melde. Sånn sett snakker han også for meg, og jeg skulle ønske han hadde rett. For intetsigende radio er noe av det mest meningsløse jeg kan låne øre til. Vel å merke hvis jeg har lyst til å lytte til radio.

Men hva om jeg har lyst til bare å ha radioen i øret? Slik man vel må ha tenkt, da man på 60-tallet, i statsradioen, daglig leverte en programpost under tittelen Musikk til arbeidet?

Det var radio, nøyaktig slik en av programlederne i Radio 1 sa til Kulturnytt i dag morges - radio for at folk skulle ha noe å hygge seg med mens de ellers står opptatt med kjedelig arbeid. Så akkurat dét er altså ikke noe nytt; det tilhører ikke kommersradioens tidsalder at man lager radio "bare for at folk skal kose seg".

Likevel er det noe ved argumentasjonen til Helldal som gjør at jeg stusser. Om jeg forsto ham rett i dag morges, mente han at de som i dag er unge ikke vil høre radio med rein hitmusikk om ti år - "fordi de eier jo allerede musikken på iPod eller PC".

Unnskyld? Den generasjonen som i dag skrur på radio for å høre Rolling Stones og Elton John - "eide" ikke disse folka LP-platene sine for 30 år siden?

Personlig hører jeg radio mest for å høre nyheter; mine favorittkanaler er NRK P2 og NRK Alltid Nyheter, med sitt fantastiske tilbud BBC World halve døgnet.

Når vi snakker kommersradio, snakker vi imidlertid om folk med ganske andre radiovaner. Og det er da jeg lurer på hva Nils Helldal mener? Jeg tror nemlig P4-sjef Kalle Lisberg har helt rett, når han sier at "musikken er alltid stjerna i programmet".

Dette er kjent stoff for mange flere enn Lisberg. Den nye NRK-sjefen, Bjerkaas, sier det samme når han blir intervjua av egne medarbeidere: Musikken er det viktigste kriteriet når folk velger radiokanal. Er det ikke dette som er årsaken til at man må drive med det mange av oss oppfatter som fordummende programmering av musikkvalget? At folk skal "kjenne seg igjen"? I løpet av no time skjønne at "nå er jeg inne på min kanal"?

For de fleste betyr dette i klartekst: Lite tullprat, mye musikk. Og da sier det seg vel sjøl at den musikken man tilbys må være "min" musikk?

Helldal; er det virkelig noen grunn til at dette skal være annerledes om 10 år - fordi folk har vokst opp med iPod og PC istedenfor plate- og kassettspiller?

Dette har også sammenheng med rollen som radio-DJ. Den kan innebære så mangt. Knut Borge og Knut Reiersrud i Bluesasylet spiller musikk de elsker og som de derfor anbefaler til folk - men de spiller jo nesten bare musikk som er så gammel at den er bortimot umulig å få tak i via en vanlig plateforhandler. Således kan de knapt innta rollen som platepusher.

Tom Skjeklesæther i Cowoby og indianer befinner seg vel et sted midt mellom Bluesasylet og det programmet som i NRK P3 går under navnet Wolfgang B. (Han står riktignok ikke i programoppsettet på NRKs websider, men siden de gjentar det gang på gang på radio, regner jeg med at det er et program som har den tittelen.)

Som radio-DJ må man balansere mellom det å promotere musikk man elsker, og det å være rein promotion-medarbeider for musikkindustrien. Denne Wolfgang Bhar ikke skjønt noe av denne balansegangen. Eller; om han har skjønt problemstillinga - så faller han i hvert fall ned på feil side.

Wolfgang B kan for eksempel si sånt som dette:

- Og når fjerdesingelen låter så bra - ja, da kan du kanskje tenke deg til hvor bra skiva er. Jeg snakker om Nelly Furtado. Skiva heter "Loose", og den befinner seg fortsatt på salgslistene. Nelly Furtado.

Programmet til Wolfgang B innannonseres som "stabil musikk fra en ustabil fyr".

Den karakteristikken harmonerer nok dessverre med virkeligheten. Et synspunkt jeg vil tro jeg deler både med Nils Helldal og Kalle Lisberg? Kanskje også Håkon Moslet?


Arild Rønsen





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!