Men hvor ble det av Tir N'a Noir?
Det var bare Den Store Finalen som mangla, da TV2 på superb vis losa Musikk-Norge i havn lørdag kveld. Akkurat dét var imidlertid ingen liten tabbe.
Det vrimla av andre småtabber, for all del. Som for eksempel at tv-seerne avspises med en plakat der det står at Thomas Dybdahl er blitt Årets Mannlige Artist.
Men det er mulig å forstå at det er umulig å få alt inn i tv-ruta prime time. Og vi fikk da vitterlig en historisk flott framføring av Erik Byes "Anna Lovinda". Hvilken maktdemonstrasjon av trekløveret Aleksandersen, Kyrkjebø, Eidsvåg! Sånn skal det gjøres, om man skal bevise at en god låt rett og slett er en god låt - helt uavhengig av tidsalder. For en bedre roots-låt enn "Anna Lovinda" i denne utgaven - ja, den fins antageligvis ikke. I hvert fall føltes det sånn lørdag kveld.
Programlederne var også strålende. Akkurat passe tilstede; ikke for å overdøve prisvinnerne, men for å løfte dem fram - helt i tråd med oppdragets ånd. Hvilket også med kraft kan sies om 120 Days: Fett, kort og godt.
Men hva skjedde da Vamp, helt fortjent, ble tildelt prisen som Årets Spellemann? Jeg følte meg snytt, og jeg tror ikke jeg er aleine.
Spellemannshowet skulle selvfølgelig - selvfølgelig! - vært avslutta med Vamp i full symfoni, sammen med KORK. Jeg nekter å tro fadesen henger sammen med det faktum at KORK faktisk er NRKs eget orkester; så barnslig er man vel ikke, selv ikke i den tv-verdenen som aldri slutter å overraske med barnslig motprogrammering.
Så da gjenstår vel bare penga. Og der bomma han denne gang, Kåre Vallebrokk. "Tir N'a Noir" hadde nok kosta noen kroner. Men de hadde vært vel investert, rett og slett fordi folket da hadde fått hva folket både krevde og ønska seg.
Men slikt, det som har med følelsene å gjøre, er nok ikke alltid like lett å måle i kroner og øre.
Del på Facebook | Del på Bluesky