Jim Stärk: Turn Around And Look

Når du hører hvem som spiller nærmest før første akkord når deg, vil enkelte mene det meste er forutsigbart - for forutsigbart, altså i negativ betydning. I tilfellet Jim Stärk forholder det seg annerledes. Uten sammenligning for øvrig; når Einar Stokke Fadnes drar i gang "Ran Out Of Luck", tar det like lang tid å høre at dette er Jim Stärk som det tar å høre at det er Keith Richards som spiller "Honky Tonk Women" med Rolling Stones. Deretter er det bare å lene seg tilbake, og nyte.


Denne trioen synes ute av stand til å lage dårlige eller middelmådige plater, og i mine ører er dette, deres fjerde, bandets foreløpig aller beste. Sannsynligvis er den også deres mest varierte, uten at det på noe vis går ut over særpreget.

De har denne Steely Dan-snerten over komposisjonene sine, samtidig som det låter helt streit americana. Men hvilke låter han skriver, Einar Stokke Fadnes!

Det låter aldri stort band, men en god del pålegg har det blitt i studio, og tidvis utvider de bandet med en elektrisk gitar, en trompet eller en bakgrunnsvokal. Alt er gjort med like nennsom hånd.

Resultatet er at Jim Stärk høres fortreffelig ut i alle formasjoner.

Nå - trenger du vel ikke flere anbefalinger?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.