Jim Stärk: Turn Around And Look

Når du hører hvem som spiller nærmest før første akkord når deg, vil enkelte mene det meste er forutsigbart - for forutsigbart, altså i negativ betydning. I tilfellet Jim Stärk forholder det seg annerledes. Uten sammenligning for øvrig; når Einar Stokke Fadnes drar i gang "Ran Out Of Luck", tar det like lang tid å høre at dette er Jim Stärk som det tar å høre at det er Keith Richards som spiller "Honky Tonk Women" med Rolling Stones. Deretter er det bare å lene seg tilbake, og nyte.


Denne trioen synes ute av stand til å lage dårlige eller middelmådige plater, og i mine ører er dette, deres fjerde, bandets foreløpig aller beste. Sannsynligvis er den også deres mest varierte, uten at det på noe vis går ut over særpreget.

De har denne Steely Dan-snerten over komposisjonene sine, samtidig som det låter helt streit americana. Men hvilke låter han skriver, Einar Stokke Fadnes!

Det låter aldri stort band, men en god del pålegg har det blitt i studio, og tidvis utvider de bandet med en elektrisk gitar, en trompet eller en bakgrunnsvokal. Alt er gjort med like nennsom hånd.

Resultatet er at Jim Stärk høres fortreffelig ut i alle formasjoner.

Nå - trenger du vel ikke flere anbefalinger?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hysj! Tori Amos forlanger ordet

(22.05.26) Tori Amos sender et varsku. Hjemlandet hennes er i ferd med å gå i stykker. «In Times of Dragons» er et album som gjør et uutslettelig inntrykk.


Det er veldig enkelt å like Metric

(18.05.26) Bemerkelsesverdig sprek pop/rock, slik vi var mest vant med å høre den på 80- og 90-tallet.


Helt til topps med Bulgaria!

(17.05.26) PULS kårer vinneren av Eurovision, før stemmene er telt opp!


Jørun Bøgebergs metode

(17.05.26) Hva ville Jesus gjort? heter det gjerne i kristenkretser. Her får du svaret på hva Jørun Bøgeberg ville gjort, om han trengte dypt inn i den norske folkemusikken.


Lord of the Lost - genialt, også på skive

(16.05.26) Jeg har vært litt tilbakeholden med å høre på denne skiva. Rett og slett fordi de var så kule live, og jeg var bekymret for at skiva ville bli en liten nedtur. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg.


Det fins bare ett Backstreet Girls

(16.05.26) Hvis du noen gang lurte på om Backstreet Girls ville overleve Bjørn Müller, kan du rolig trekke pusten. «Full Tilt Boogie» er hinsides bra.