Kim Larsen & Kjukken: Gammel Hankat
"Jeg er en af de få, som der er mange af/Det er mig som du ser på gaden hver dag." Om dette er den beste tekst-sangboka jeg har vært i nærnheten av på lang, lang tid? Såvisst! Og helhetsinntrykket svekkes ikke av at Kim Larsen lager like fine melodier som han alltid har gjort - og at han, framfor alt, er mer ROCKA enn på lenge.
Jeg hadde ordet revitalisering på tunga, men i tilfellet Kim Larsen blir det egentlig litt feil. For fyren har jo aldri vært outdated, som de nok sier i Danmark. Han har bare heller aldri vært bedre.
Han har nok heller aldri vært mer populær i sitt hjemland enn per dato - og det handler ikke bare om at han muligens har lagd sitt aller beste album. Det handler like mye om hans holdning - holdningen til livet, som sådan.
Nylig ble han bedt om å stille opp på Slottet for å bli slått til Ridder af Danebrog - danskenes svar på vår St. Olavs Orden. Kim Larsen takka høflig nei, med den begrunnelse at det ikke passa seg for en gategutt og popmusiker å fly rundt med kors, bånd og stjerner. Hans holdning minner meg om John Lennon, som i sin tid sendte sin britiske MBE-orden tilbake til Dronning Elisabeth med en tosidig begrunnelse:
1) I protest mot Englands støtte til amerikanernes krigføring i Vietnam.
2) I protest mot at "The Ballad of John and Yoko" alt for fort hadde ryki ut av Top Ten.
For Kim Larsen har ikke noe imot å slå av en prat med Dronning Margrethe, han vil bare ikke ha samtalen i så eksklusive former:
"Det kunne ellers have været hyggeilg at ryge en smøg med dronningen inde i praivaten - hvis hun ellers må for personalet."
Slik snakker en virkelig gentleman. Og du skal vite at dette er ei plate som handler om de viktige ting i livet.
Ingen ved hvorfra vi er kommet
Ingen aner hvor vi skal hen
Det eneste vi ved, det er at tiden går
Og evigheden forestår
En mann for evigheten.
Del på Facebook | Del på Bluesky