Machinemade God: The Infinity Complex

Er du fremdeles ikke lei metalcorebølgen? For flere breakdowns, flere velproduserte låter, mer hardcorevokal og enda mer av Gøteborgsounden – sjekk ut Machinemade God.


Jeg har egentlig ingenting imot sjangeren i seg selv, og tar gjerne frem en skive av Unearth eller All Shall Perish når behovet melder seg, men særpreg er en etterlengtet ingrediens som gjør seg godt i de fleste sammenhenger og som dessverre er mangelvare hos mange metalcoreband. Machinemade God er nok en gjeng som lider av dette fenomenet.

Hva skal man si? Disse tyskerne, som faktisk debuterer med dette albumet, kjører crossover-linja fullt ut. Alle elementer fra riffvalg og sound til vokalbruk, passer perfekt i metalcorens støpeform. Flow Veltens brutale vokal kler låtmaterialet godt, låtene fenger til tider veldig, men...Alt er bare så uutholdelig forutsigbart! Alle som har lånt øre til band innen sjangeren tidligere vil med det samme skjønne tegninga. Dette er svært standardisert og i det hele tatt noe av det mest firkanta man kan grave frem i massen.

Albumet er ganske så hørbart med både fete breakdowns og god produksjon, men holder rett og slett ikke i lengden. Kanskje jeg ville ha vært mer entusiastisk dersom albumet hadde vært kortere. 43 minutter med stoff man synes å dra kjensel på etter bare en eneste gjennomlytning er i meste laget. Men en ting skal Machinemade God ha. Med tittelen "Friendster Is Sooo 2 Month Ago" fikk de meg virkelig til å lure på hva bandets låtskriver egentlig har krotet sammen. Jeg har enda ikke rotet meg til å oppdrive teksten, og når jeg tenker meg om er jeg ikke sikker på om det er verdt bryet heller.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.