Keep Of Kalessin: Armada

Wow. Hver gang jeg setter på denne skiva oppdager jeg en ny detalj. Jo flere detaljer som åpenbarer seg, jo bedre sitter albumet. Jo bedre plata sitter, jo flere ganger får jeg lyst til å sette den på. Det hele er som en ond sirkel. Nei, vent! Ikke ond, men besettende. Uhyre besettende.


Av en eller annen grunn gikk jeg aldri til innkjøp av ep’en "Reclaim", selv om jeg virkelig likte bandets forrige fullengder "Agnen: A Journey Through The Dark" som kom i 1999. Med enkelte Satyriconske influenser presenterte den forrige skiva et svært kaldt black metal band med et sylkvast lydbilde og mengder av knalltøffe riff. Derfor var det desto mer overraskende å få servert "Armada". Ikke at bandet har gått helt bort fra black metalen. Ikke at riffene er noe dårligere denne gangen. Men "Keep Of Kalessin" er så mye mer enn ”bare” et godt black metal band nå.

Influensene fra andre sjangre er sterkere på "Armada" enn de har vært på Keep Of Kalessins tidligere utgivelser. De melodiøse og brutale temaene veksles om hverandre, mens selsomme innslag som flamenco-trudelutter(!) også har fått plass. Jepp, du leste riktig. På "The Black Uncharted" (som for øvrig er et av skivas sterkeste spor) glir den drønnende og hissige ekstremmetallen over i et nydelig spanskinspirert gitarinnslag to og et halvt minutt ut i låta før fuzzen igjen tar over. Malplassert? Overraskende nok ikke. Derimot herlig forfriskende og svært godt sammensveiset med resten av helheten.

Det går kjapt. Basstrommene smeller til tider som maskingevær og riffingen er teknisk utfordrende. Thebon gjør på sin side en meget god jobb som vokalist. Han varierer ekstremvokalen sin mye, fra de lyseste hese skrik til dypere growling samtidig som han til og med kjører renvokal på enkelte av låtene. Arrangementene er usedvanlige sterke. De mange naturlige og interessante vendingene "Armada" tar, gjør det svært vanskelig å gå lei den.

Den 13. april er Keep Of Kalessin første band ut på Rockefellers hovedscene under Infernofestivalen. Ta turen. Det skal i alle fall jeg. Definitivt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mer metal til Hovefestivalen

(02.02.07) Amerikanske Lamb Of God og våre egne Keep Of Kalessin er føyet til line-up`en på Hovefestivalen. Dermed ser metal-programmet på den nystartede festivalen allerede skremmende sterkt ut.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.