Keep Of Kalessin: Armada

Wow. Hver gang jeg setter på denne skiva oppdager jeg en ny detalj. Jo flere detaljer som åpenbarer seg, jo bedre sitter albumet. Jo bedre plata sitter, jo flere ganger får jeg lyst til å sette den på. Det hele er som en ond sirkel. Nei, vent! Ikke ond, men besettende. Uhyre besettende.


Av en eller annen grunn gikk jeg aldri til innkjøp av ep’en "Reclaim", selv om jeg virkelig likte bandets forrige fullengder "Agnen: A Journey Through The Dark" som kom i 1999. Med enkelte Satyriconske influenser presenterte den forrige skiva et svært kaldt black metal band med et sylkvast lydbilde og mengder av knalltøffe riff. Derfor var det desto mer overraskende å få servert "Armada". Ikke at bandet har gått helt bort fra black metalen. Ikke at riffene er noe dårligere denne gangen. Men "Keep Of Kalessin" er så mye mer enn ”bare” et godt black metal band nå.

Influensene fra andre sjangre er sterkere på "Armada" enn de har vært på Keep Of Kalessins tidligere utgivelser. De melodiøse og brutale temaene veksles om hverandre, mens selsomme innslag som flamenco-trudelutter(!) også har fått plass. Jepp, du leste riktig. På "The Black Uncharted" (som for øvrig er et av skivas sterkeste spor) glir den drønnende og hissige ekstremmetallen over i et nydelig spanskinspirert gitarinnslag to og et halvt minutt ut i låta før fuzzen igjen tar over. Malplassert? Overraskende nok ikke. Derimot herlig forfriskende og svært godt sammensveiset med resten av helheten.

Det går kjapt. Basstrommene smeller til tider som maskingevær og riffingen er teknisk utfordrende. Thebon gjør på sin side en meget god jobb som vokalist. Han varierer ekstremvokalen sin mye, fra de lyseste hese skrik til dypere growling samtidig som han til og med kjører renvokal på enkelte av låtene. Arrangementene er usedvanlige sterke. De mange naturlige og interessante vendingene "Armada" tar, gjør det svært vanskelig å gå lei den.

Den 13. april er Keep Of Kalessin første band ut på Rockefellers hovedscene under Infernofestivalen. Ta turen. Det skal i alle fall jeg. Definitivt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mer metal til Hovefestivalen

(02.02.07) Amerikanske Lamb Of God og våre egne Keep Of Kalessin er føyet til line-up`en på Hovefestivalen. Dermed ser metal-programmet på den nystartede festivalen allerede skremmende sterkt ut.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.