Keep Of Kalessin: Armada

Wow. Hver gang jeg setter på denne skiva oppdager jeg en ny detalj. Jo flere detaljer som åpenbarer seg, jo bedre sitter albumet. Jo bedre plata sitter, jo flere ganger får jeg lyst til å sette den på. Det hele er som en ond sirkel. Nei, vent! Ikke ond, men besettende. Uhyre besettende.


Av en eller annen grunn gikk jeg aldri til innkjøp av ep’en "Reclaim", selv om jeg virkelig likte bandets forrige fullengder "Agnen: A Journey Through The Dark" som kom i 1999. Med enkelte Satyriconske influenser presenterte den forrige skiva et svært kaldt black metal band med et sylkvast lydbilde og mengder av knalltøffe riff. Derfor var det desto mer overraskende å få servert "Armada". Ikke at bandet har gått helt bort fra black metalen. Ikke at riffene er noe dårligere denne gangen. Men "Keep Of Kalessin" er så mye mer enn ”bare” et godt black metal band nå.

Influensene fra andre sjangre er sterkere på "Armada" enn de har vært på Keep Of Kalessins tidligere utgivelser. De melodiøse og brutale temaene veksles om hverandre, mens selsomme innslag som flamenco-trudelutter(!) også har fått plass. Jepp, du leste riktig. På "The Black Uncharted" (som for øvrig er et av skivas sterkeste spor) glir den drønnende og hissige ekstremmetallen over i et nydelig spanskinspirert gitarinnslag to og et halvt minutt ut i låta før fuzzen igjen tar over. Malplassert? Overraskende nok ikke. Derimot herlig forfriskende og svært godt sammensveiset med resten av helheten.

Det går kjapt. Basstrommene smeller til tider som maskingevær og riffingen er teknisk utfordrende. Thebon gjør på sin side en meget god jobb som vokalist. Han varierer ekstremvokalen sin mye, fra de lyseste hese skrik til dypere growling samtidig som han til og med kjører renvokal på enkelte av låtene. Arrangementene er usedvanlige sterke. De mange naturlige og interessante vendingene "Armada" tar, gjør det svært vanskelig å gå lei den.

Den 13. april er Keep Of Kalessin første band ut på Rockefellers hovedscene under Infernofestivalen. Ta turen. Det skal i alle fall jeg. Definitivt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mer metal til Hovefestivalen

(02.02.07) Amerikanske Lamb Of God og våre egne Keep Of Kalessin er føyet til line-up`en på Hovefestivalen. Dermed ser metal-programmet på den nystartede festivalen allerede skremmende sterkt ut.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.