Keep Of Kalessin: Armada

Wow. Hver gang jeg setter på denne skiva oppdager jeg en ny detalj. Jo flere detaljer som åpenbarer seg, jo bedre sitter albumet. Jo bedre plata sitter, jo flere ganger får jeg lyst til å sette den på. Det hele er som en ond sirkel. Nei, vent! Ikke ond, men besettende. Uhyre besettende.


Av en eller annen grunn gikk jeg aldri til innkjøp av ep’en "Reclaim", selv om jeg virkelig likte bandets forrige fullengder "Agnen: A Journey Through The Dark" som kom i 1999. Med enkelte Satyriconske influenser presenterte den forrige skiva et svært kaldt black metal band med et sylkvast lydbilde og mengder av knalltøffe riff. Derfor var det desto mer overraskende å få servert "Armada". Ikke at bandet har gått helt bort fra black metalen. Ikke at riffene er noe dårligere denne gangen. Men "Keep Of Kalessin" er så mye mer enn ”bare” et godt black metal band nå.

Influensene fra andre sjangre er sterkere på "Armada" enn de har vært på Keep Of Kalessins tidligere utgivelser. De melodiøse og brutale temaene veksles om hverandre, mens selsomme innslag som flamenco-trudelutter(!) også har fått plass. Jepp, du leste riktig. På "The Black Uncharted" (som for øvrig er et av skivas sterkeste spor) glir den drønnende og hissige ekstremmetallen over i et nydelig spanskinspirert gitarinnslag to og et halvt minutt ut i låta før fuzzen igjen tar over. Malplassert? Overraskende nok ikke. Derimot herlig forfriskende og svært godt sammensveiset med resten av helheten.

Det går kjapt. Basstrommene smeller til tider som maskingevær og riffingen er teknisk utfordrende. Thebon gjør på sin side en meget god jobb som vokalist. Han varierer ekstremvokalen sin mye, fra de lyseste hese skrik til dypere growling samtidig som han til og med kjører renvokal på enkelte av låtene. Arrangementene er usedvanlige sterke. De mange naturlige og interessante vendingene "Armada" tar, gjør det svært vanskelig å gå lei den.

Den 13. april er Keep Of Kalessin første band ut på Rockefellers hovedscene under Infernofestivalen. Ta turen. Det skal i alle fall jeg. Definitivt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mer metal til Hovefestivalen

(02.02.07) Amerikanske Lamb Of God og våre egne Keep Of Kalessin er føyet til line-up`en på Hovefestivalen. Dermed ser metal-programmet på den nystartede festivalen allerede skremmende sterkt ut.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.