NYNDK: NYNDK

Bak det noe kryptiske bandnavnet NYNDK skjuler byen New York og landene Norge og Danmark seg. Lederne for denne sekstetten har alle base i The Big Apple, men kommer opprinnelig fra Danmark og Norge - noen av dem i alle fall. I disse dager turnerer de i sine "gamle" hjemland og ut i fra det vi blir servert her, har publikum på begge sider av Kattegat veldig mye å glede seg til.


Tenor- og sopransaksofonisten Ole Mathisen, opprinnelig fra Sandefjord, men med flere tiår bak seg over there, den danske pianisten Søren Møller og den amerikanske trombonisten Chris Washburne, står bak denne uhyre hardtswingende sekstetten. Med røtter og impulser fra begge sider av Atlanterhavet har dette blitt det beste fra to verdener.

Bandet har eksistert siden 2003 - CD-en er også spilt inn da, men har så absolutt tidløshetens preg over seg - og de har greid å inkorporere den europeiske estetikken med det amerikanske trøkket.

Musikken, som er en blanding av originalstoff fra alle lederne og standardlåter som Duke Ellington og Irving Mills' "Azure" og "Everything Happens To Me", føyer seg elegant inn i en stort-småbandtradisjon som Art Blakey & The Jazz Messengers la mye av grunnlaget for. Her er det fiffige arrangement som viser hvilket heftig ensemble som er samla her, samtidig som det solistiske også har høy standard. Det er slikt det blir god jazzmusikk av.

Med seg i bandet har de broder Per Mathisen på bass - en tredje bror, gitaristen Hans Mathisen, stakk avgårde med Spellemannprisen i år - trommeslageren Tony Moreno og trompeteren Ray Vega.

Her er det heftige opptempo-låter og ettertenksomme ballader i skjønn forening. Det swinger og groover hele tida og, sjøl om vi har hørt litt fra Ole Mathisen med ujevne mellomrom, så er dette foreløpig det beste eksemplet på hvilken meget dyktig saksofonist han er.

De som har anledning bør så avgjort sjekke ut NYNDK når de når gjør et sjeldent strandhugg på denne sida av fjorden. Hvis anledninga ikke skulle by seg, er denne CD-en en veldig god - og varig - erstatning.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.


Oppslukende Just Mustard

(10.04.26) Euforisk støyende, med oppslukende glød og en eterisk vakker vokal fascinerer. Dessverre var det altfor få som fikk med seg Dundalk-kvintetten Just Mustard på John Dee.