NYNDK: NYNDK

Bak det noe kryptiske bandnavnet NYNDK skjuler byen New York og landene Norge og Danmark seg. Lederne for denne sekstetten har alle base i The Big Apple, men kommer opprinnelig fra Danmark og Norge - noen av dem i alle fall. I disse dager turnerer de i sine "gamle" hjemland og ut i fra det vi blir servert her, har publikum på begge sider av Kattegat veldig mye å glede seg til.


Tenor- og sopransaksofonisten Ole Mathisen, opprinnelig fra Sandefjord, men med flere tiår bak seg over there, den danske pianisten Søren Møller og den amerikanske trombonisten Chris Washburne, står bak denne uhyre hardtswingende sekstetten. Med røtter og impulser fra begge sider av Atlanterhavet har dette blitt det beste fra to verdener.

Bandet har eksistert siden 2003 - CD-en er også spilt inn da, men har så absolutt tidløshetens preg over seg - og de har greid å inkorporere den europeiske estetikken med det amerikanske trøkket.

Musikken, som er en blanding av originalstoff fra alle lederne og standardlåter som Duke Ellington og Irving Mills' "Azure" og "Everything Happens To Me", føyer seg elegant inn i en stort-småbandtradisjon som Art Blakey & The Jazz Messengers la mye av grunnlaget for. Her er det fiffige arrangement som viser hvilket heftig ensemble som er samla her, samtidig som det solistiske også har høy standard. Det er slikt det blir god jazzmusikk av.

Med seg i bandet har de broder Per Mathisen på bass - en tredje bror, gitaristen Hans Mathisen, stakk avgårde med Spellemannprisen i år - trommeslageren Tony Moreno og trompeteren Ray Vega.

Her er det heftige opptempo-låter og ettertenksomme ballader i skjønn forening. Det swinger og groover hele tida og, sjøl om vi har hørt litt fra Ole Mathisen med ujevne mellomrom, så er dette foreløpig det beste eksemplet på hvilken meget dyktig saksofonist han er.

De som har anledning bør så avgjort sjekke ut NYNDK når de når gjør et sjeldent strandhugg på denne sida av fjorden. Hvis anledninga ikke skulle by seg, er denne CD-en en veldig god - og varig - erstatning.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.