Eveneven Big Band: Eveneven Big Band

Bak det noe kryptiske bandnavnet Eveneven Big Band skjuler trombonisten, komponisten, arrangøren og bandlederen Even Skatrud Andersen seg. Han tilhører den nye generasjonen norske jazzmusikanter som dukker opp i en rekke settinger og som viser at kvaliteten på det de holder på med er meget høy. Her får vi møte Skatrud Andersen som sjef for første gang og det er ikke noen A4 blowing session vi blir invitert med på.


Tidligere har vi hørt Skatrud Andersen i New Orleans-inspirerte band som Funky Butt og Gumbo. I tillegg er han en ofte benytta sessionmusikant og spiller også i Børre Dalhaug Big Band.

Med "Eveneven Big Band" kaster altså Skatrud Andersen seg ut på 70.000 favners djup for første gang - dette er hans debut under eget navn - og la det være klart med en gang: Han flyter som bare det.

Her gjør han det aller meste sjøl: Han har komponert, arrangert, spiller alle trombonestemmene og er også en framtredende solist. På ett av spora, "Good Weather", gjør han absolutt alt på trombone bortsett fra å spille trommer.

Det betyr med andre ord at langt framskreden studioteknikk er benytta underveis her, men i mine ører låter dette likevel som et skikkelig organisk storband. "Storbandet" er i besittelse av et slikt trøkk og virilitet som et storband skal ha.

Skatrud Andersen har skrevet dette materialet fra han var 19 år og fram til han har blitt 27 - for alt jeg veit er det der han er nå. Han har henta inspirasjon fra en rekke kilder som moderne New Orleans-musikk, funky saker med et saftig rocketrøkk og mer tradisjonelle storbandlåter - også i balladetapning.

Med seg her har han Børge-Are Halvorsen og Fredrik Øie Jensen på en masse saksofoner, Frank Brodahl og Marius Haltli på trompeter, Frode Berg på basser, Børre Dalhaug på trommer og Anders Aarum på både akustisk og elektrisk piano. Både som ensemblemusikanter og som solister er dette noe av det beste Haralds menn kan oppdrive og at de synes dette er morsomt, er ikke vanskelig å høre.

Med "Eveneven Big Band" har Even Skatrud Andersen så absolutt bestått svenneprøva. Dette er tøff, moderne storbandmusikk anno 2006 der tradisjonen både blir tatt vare på og videreført.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.