The Vineyards, Purified in Blood/Amulet, Hurra Torpedo: En helg i Stavanger

(Stavanger/PULS): Når det først skjer noe i Stavanger så skjer alt på en helg. Denne helgen kunne den ellers så slappe musikkscenen i Stavanger by på mangt for oss som liker rock av diverse slag. Her er det jeg rakk å få med meg.


AMULET: Stilt i skyggen av sine oppvarmere / /




The Vineyards

Med den kritikerroste EP’en "Good Rock For Good People" fra i fjor, sa The Vineyards noe om tilstanden til norsk garasjerock; den var nemlig langt fra død. Her driter vi i nymotens greier som Arctic Monkeys - her speller vi råkkenråll og bryr oss ikke om hva folk sier. Eller gjør vi det?


(Foto: Espen Mills)

The Vineyards så nemlig langt fra spesielt fornøyd ut med at oppmøtet på CC denne kvelden var heller labert, og kom med flere bemerkninger underveis som lett kunne tolkes som sarkastiske. Nå skal det da sies at The Vineyards må ha lagt seg høye forventninger hvis de trodde det ville dukke opp mer enn 30 interesserte på Stavangers mest aktive konsertscene, men med et rykte på seg for å være et bra liveband bør jo ikke dette være noen hindring, snarere en utfordring. Etter et bra 2005 for Vineyards slipper man album, produsert av ingen ringere enn Kalle Gustafson fra TSOOL. Da skal man også overbevise på livefronten hvis man forventer å selge skiver.

Det skal ikke være enkelt å spille konsert i Stavanger; folk her er kresne. Heldigvis har The Vineyards så mange bra låter - som den latterlig fengende ”So, This Is My Room, Then” - at de lagde en god klubbsteming og lettet litt på dansefoten. Så får det heller være at de aldri kom så langt ut i settet at de fikk spilt ”Good Morning”, som jeg hadde gledet meg til å høre.


Purified in Blood/Amulet

Når to såpass forskjellige band står på samme scene er det duket for en interessant miks av mennesker i publikum. Fra de puritanske og dogmatiske hardcore/straightedge-kidsa i Stavanger og Sandnes (og denne kvelden også med representanter fra Haugesund virket det som), til de som så Purified In Blood på TV vinne Alarmprisen for beste liveband og tenkte det måtte være kult å få med seg, spesielt siden de spilte med det ellers langt mer tilgjengelige Amulet. En connection skal visstnok være å finne i Amulets fortid i hardcore-miljøet, men dette ser vi ikke spesielt mye til i dag. Man kan kalle det brobygging mellom sjangere og miljø, men jeg tror egentlig bare bandene digger hverandre og vil ha det moro. Uansett ville jo hvert av disse bandene trekke mye publikum alene.


(Foto: Simon Øverås)

Etter min mening burde Purified headlinet denne gigen og spilt til sist, men det ville vel vært et litt for oppsiktsvekkende trekk. Alle som har sett Purified live, vet at det er en demonstrasjon av rå energi og aggressjon i minst like stor grad fra publikum i form av moshing som av bandets egen sceneopptreden. Denne felles entusiasmen er større enn noen andre norske band tør å drømme om å oppnå. Å se Amulet etter å ha sett Purified blir som å spise en god kotelett etter å ha spist en stor saftig biff.

Høydepunktet ble den spontane Iron Maiden-coveren på slutten av Amulet-settet med begge band på scenen. To batteri, seks økser og tre like energiske vokalister, til publikums ekstase.


Hurra Torpedo

Og til slutt - for deg som virkelig stiller store krav til sceneaction - Hurra Torpedo er ditt band! Her står musikken i andre rekke, og det overordnede målet for aftenen er å ha det moro og helst bli så drita at du skriker ’Farbror Blååååå!’ til du ikke kan føle ditt eget adamseple (en mannsdominert kveld dette her, altså).


(Foto: Espen Mills)

Ikke overraskende var Folken fullstendig stappfullt av klin gærne siddiser, og jeg tror til og med Hurra Torpedo selv ble litt overrasket (om ikke oppgitt) over at det gikk an å skape en slik stemning av å spille en gammel Bonnie Tyler-klassiker på hvitevarer mens deres respektive, hardtjobbende, ”skikkelige” band (Cumshots, Thulsa Doom, LYD, m.fl) ikke klarer å fylle Checkpoint Charlie en gang.


(Foto: Espen Mills)

Jaja. Jeg tror bildene taler mer enn tusen ord. Jeg var forøvrig ikke spesielt full, men hadde det ganske moro likevel! Jeg kan anbefale www.thecrushingblow.tv for de interesserte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.